Indian Rally i 33 varmegrader
Arne Bjørn Hoel
Som Indian eier er det et par arrangementer du bør få med deg i løpet av livet, og ett av disse er International Indian Rally som arrangeres hvert år på forskjellige steder i Europa. Det er ca. 10 -11 nasjoner som bytter om på å arrangere International Indian Rally. Norge arrangerte det internasjonale rallyet i 2010, og nå er vi tildelt et nytt internasjonalt rally i Norge i 2021.
De europeiske Indian klubbene har et meget godt samarbeide på tross av at samarbeidet er helt uten nedskrevne formelle lover og regler. Alt bestemmes på PRESIDENTMØTET som arrangeres i forbindelse med gjennomføringen av det årlige Indian rallyet. På møtet diskuterer man gjennomføringen av fjorårets arrangement, så er man innom årets, og så kommer forslag om tildeling av fremtidige arrangementer. Normalt er det lederne i det enkelte land som deltar på møtet og for Norge sin del har det stort sett vært Stein Fossheim som har møtt. Jeg var med på presidentmøtet i Danmark i 2003 på vegne av Norge som da ikke hadde noen klubb, og jeg var også med Stein i møtet i Nederland i 2011. Kjell Søreide har representert Norge i Tyskland i 2016 og i Frankrike i 2018.
Jeg er litt usikker på hvem i Norge som har deltatt på flest Internasjonale rally, men det må vel være Kjell Søreide (13?). Andre aktuelle kandidater som har deltatt mange ganger med sykkel er Lars Baardsgaard, Andreas Schytte-Larssen og Ole Martin Mobeck, mens Stein Fossheim og Leif Haave har mange oppmøter med eller uten motorsykkel. Jeg for min del har 8, og etter planen skal jeg vel klare 11 (Holland / Norge / Danmark) før jeg gir meg. Akkurat nå ser lista over kommende arrangementer slik ut; Holland 2020, Norge 2021, Tsjekkia 2022, Danmark 2023, Estonia 2024, England 2025, Italia 2026, Østrike 2027, Portugal 2028 og Sveits i 2029. Mye kan skje og lista kan endre seg, men de 4 første arrangørlandene er nå bekreftet klare og skal etter planen arrangeres.
Finland har tidligere arrangert det internasjonale rallyet i 1999, i 2008 og nå i 2019. I 2008 var arrangementet i Lahti og der hadde Norge med en stor kontingent. Vi reiste til Jørgen Sundberg i Borlânge med bil, og derfra kjørte vi motorsykkel til ferjestedet Grisslehamn nord for Stockholm. Med på turen var bl.a. Jim Parker fra Australia. I Grisslehamn møtte vi en stor svensk og dansk delegasjon som alle skulle til Martin på Åland. Hos Martin Cromwell var det overnatting og en skikkelig rocka fest i garasjen. På vei hjem fra treffet begynte den blå Indian Chiefen m/sidevogn som Jim Parker hadde lånt av Jørgen å brenne. Det var en skrekkopplevelse for alle, men heldigvis ble brannen som kostet ca. 300 000 kr. dekket på forsikringen.
Vi har senere vært flere ganger på motorsykkeltur til Martin Cromwell på Åland så denne gangen valgte vi å kjøre bil til Stockholm og heller ta ferje til Turku (Åbo). Fra Turku er det bare 12 mil til treffplassen. Vår gruppe møttes hos Kenneth Høitomt i Askim tidlig onsdag 24 juli. Bjørn Lind kom med sin Indian Scout på klubbhengeren, mens jeg allerede noen dager tidligere hadde plassert min Chief i kassevogna til Andreas Schytte-Larssen. Andreas kom fra Horten med kassevogna med min Chief og hans 741 B, mens Kjell kom kjørende på sin evigvarende Sports Scout fra Hvaler mens Berit kom i bil. Rune Stjernen kom med Chiefen i kassevogn fra Strømmen, mens Arvid Munthe kom kjørende på sin nye Chief fra Son. I solskinn og med god tid kom vi oss fint til Stockholm i 3 biler pluss Munthe på sin nye Chief. Munthe klarte å kjøre tom for bensin, men på tross av det kom vi altfor tidlig til ferjekaia i Stockholm. Etter hvert kom Espen og Lilleba Volle, Leif Haave og Henning Trulsrud med sin mega store henger med 3 Chiefer og en Indian Four. Ingen andre Indianere dukket opp, bare Tore Halvorsen som delvis bor i Stockholm.
Det er alltid morsomt å reise på ei ferje med Taxfree mm., men ikke alle hadde fått med seg at vi mistet en time pga. tidssonen i Finland. Brått ble det slutt på festen da det ble klart at vi skulle kjøre i land kl. 05.00 neste morgen norsk tid!
Fra Turku til treffplassen var det bare 12 mil i retning nord mot Tampere, og på veien spiste vi frokost og tømte skapet for smørbrød på en lokal bensinstasjon. Den lokale kaffegjengen likte ikke at vi tok bordene deres for der hadde de FASTE sitteplasser hver morgen. I tropeheten kom vi oss greit til treffplassen, men der var det ikke kommet mange andre deltakere enda. De første vi møtte var gode Juha Finholm og Karina, og hollandske Pfelder var allerede på plass med sitt gedigne vareutvalg.. Den finske klubben har kun 50 medlemmer og de hadde booket hele Ellivuori Resort som er et stort hotell og et skisenter. Skisenteret hadde gått konkurs 7 måneder tidligere, men den nye eieren hadde vært svært positiv og hadde åpnet hotellet kun for dette arrangementet. Jeg hadde booket to hytter, men da vi plutselig ble flere enn planlagt fikk Bjørn /Rune/Schytte /AB ei hytte, mens Munthe, Kjell og Berit fikk hotellrom. Hytta vår var gedigen med aircondition og badstue, og vi var ekstremt heldige som fikk aircondition da de som hadde hotellrom sleit i varmen.
Innsjekkingen til treffet var ikke operativ da vi ankom og hytta var heller ikke klar så vi klargjorde syklene våre og kjørte rundt på nydelige svingete veier rundt noen av de 1000 finske sjøene. Vi tok livet helt med ro, fylte bensin, handlet Euro og drikkevarer før det ble hei og morn til gamle venner. Enkelte klarte også å få kikket innom ei badstue med derpåfølgende bad. Ellivuori Resort ligger nydelig til med innsjøer på alle kanter, og fra verandaen på hytta kunne vi hver kveld nyte solnedgangen over innsjøen. Soloppgang ble det nok men uten oss som tilskuere.
Hotellet var ypperlig med mulighet for frokost, lunsj og middagsservering for de som ønsket det på fredag. Åpen bar i resepsjonen var ingen ulempe i sommervarmen. Fredag formiddag kjørte vi nok en gang rundt i området og med enkel kartorientering klarte vi å finne veien tilbake til hotellet. Halvor Midtvik, Jim Parker og Jørgen kom via Åland før den offisielle åpningsseremonien, mens våre venner Lensebakken og John O. kom noe senere uvisst av hvilken grunne. Ola Prestløkken med datter Thea hadde tatt fly og kom etter hvert med leiebil, og når Stein Fossheim og Wenche endelig kom med sin leiebil så var den norske delegasjonen komplett med 20 mann. Musikk ble det innomhus, men publikum ønsket heller å være ute pga. varmen. Det var synd for bandet var meget bra.
Lørdag var det en tradisjonell rideout på ca. 8 mil der utflukten var delt inn i 2 grupper. Den første gruppa var for de som skulle kjøre fort, og den andre gruppa for de som skulle kjørte saktere. Vi la oss helt sist da det ikke var noen grunn til å stresse sammen med 160 andre. Solen skinte og midtveis var det grillpølser og hamburger og en kald Cola. En Thor fra 1913 var med på rideouten og han kjørte minst like fort som gruppe 1. Etter rideouten var det planlagt slowrace men den ble dessverre avlyst pga. varmen. Så var det middag og premieutdeling. Kjell Åke Carlsson fikk velfortjent premie for sin Indian Four med Princess sidevogn, men ellers ble det utdelt premier i de underligste kategorier. Premiekategoriene bør nok standardiseres. Det var 220 deltakere på treffet, 135 Indian motorsykler og i tillegg var det 39 motorsykler av andre merker. Eldste sykkel var en Indian 1910, men ellers var det få sykler før 1930.
Søndag var det bare å ta det med ro da ferja ikke gikk før sent på kvelden fra Turku. Rune og jeg tok oss en motorsykkeltur for bare å nyte Chief`ene, været og de fine motorsykkelveiene. Turen ble en herlig avslutning på treffet. Så var det bare å ta farvel med gamle og nye bekjente. Halvor Midtvik og John O. valgte å kjøre en liten omvei rundt Bottenviken til Borlânge, mens Lensebakken valgte å bli med Jørgen og de fleste svenskene til ferja til Stockholm. Etter en taxfreee handel og en god middag ble det en god natts søvn på båten.Tidlig mandag morgen var vi tilbake i Stockholm, og deretter bar det rett til Askim for å avslutte en meget vellykket tur med bil, båt og motorsykkel.
Norsk Indian Klubb på Facebook