Norsk Indian Klubb

1949 – 2024

Vår alles Geir har gått bort. Lørdag 20 april sovnet han stille inn, etter at sykdommen hadde tappet de siste kreftene hans. Vi visste jo at kreften hadde herjet med ham i flere år, men nye medisiner gav stadig håp om bedring. Dessverre var det allikevel slutt denne lørdagen.

Geir var en sentral skikkelse i Indian- og veteranmotorsykkelmiljøet, gjennom nesten femti år med aktiv motorsykkelkjøring og klubbrelatert virksomhet. I to år var han også styremedlem i Norsk Indian Klubb og på åttitallet formann i Norsk Veteran Motorsykkel Club. Sammen med Kjell var de radarparet fra Lommedalen.

Da jeg traff Geir første gangen var han på veien med sin Gnome Rohne AX2 med sidevogn, sammen med daværende kone Inger. Gnomen ble også benyttet på vår tur til Trondhjemsridtet i 1984. Jeg på min 741B, på langtur for første gang, med betydelige nerver for om redskapen holdt. Geir med Gnome uten sidevogn og NAFs veibok i løsbladformat. Veiboka forsvant gradvis oppover Østerdalen.

På Berkåk løsnet hjulbolten på bakhjulet og stakk ut på siden. Etter en nødreparasjon med ny mutter kunne vi fortsette videre helt til Gnomen punkterte noen mil før Trondheim.
Etter en runde med Albin Monark og litt Triumph på sent åttitall fikk Geir fatt i en Indian Chief 1924, som ble hans nye restaureringsprosjekt. Sammen med Kjell jobbet de hardt for å få Chiefen på hjul. I 1997 deltok Geir på det internasjonale Indiantreffet på High Chapparal med Chiefen.

Geir er vel også den som har rekorden for det mest spektakulære havariet noen år senere, med 1924-modellen, hvor styret knakk på vei til Trondheim. Og motoren skar seg.

På begynnelsen av 2000 tallet fikk Geir kjøpt seg en 1947 modell Chief, som ble brukt et par år og senere solgt. Mange kjenner til hans 1939 Chief som han hadde til 2022.

Vi vil savne Geirs humør, hans glimt i øyet og underholdede nidviser på treffene våre. Aldri noen tvil om hans musikalitet. Og visste dere at Geir hadde kunstneriske talenter? Helt til det siste ble pensel og staffeli benyttet til portrettmaling. Med bra resultat. Kanskje var det slike evner som gjorde at han hadde godt håndlag med lakksprøyta også. Geir tok som regel denne jobben selv under restaureringen av sine motorsykler. Og han kunne hjelpe folk med finlodding av bensintanker. Dette var hans spesialfelt.

Norsk Indian Klubb fikk lov til å bruke låven hans til oppbevaring av teknisk utstyr fram til i fjor. Dette er vi veldig glad for. Låven ble også gjenstand for et fenomen ved navn ”Tirsdagsklubben”, hvor likesinnede møttes for å drikke kaffe, skru motorsykkel og slarve. Et godt tiltak som mange satte pris på.

Nå takker vi for tiden vi fikk kjenne Geir og sender våre tanker til kona Torun og familien.

Stein Fossheim.