Norsk Indian Klubb

Indian Summer Meet 2020, 6. – 9. august.

Indian Summer Meet er arrangert 10 ganger i Valdres og 6 ganger i Gudbrandsdalen.

1) Lengste kjørte distanse til treffet på INDIAN: Ove BØF Jensen, Indian Chief 1948 og Ib Frogh, Indian Chief 1941 hadde begge kjørt 745 km fra Vivil i Danmark

2) Good Luck: Carla D. Thuesen, Danmark debuterte på langtur med mc

3) Bedømmelse av syklene:

Fagjuryen besto av Jan Kristoffersen (formann) pluss Ove BØF Jensen og Arne Bjørn Hoel  Klasse II ( 1916 – 1925)     Rolf Vold, Indian Powerplus 1916 m/ sidevogn 

Klasse IV (1936 – 1945)      Bjørn A. Hvaleby, Indian Chief 1942

Klasse V (1946- 1953)      Halvor Midtvik, Indian Chief   

Juryens frie valg; Ib Fogh, Danmark med Indian Chief 1941 vant med sin velbrukte sykkel som er benyttet på utallige reiser i Europa.

4) Hillclimb:     Løypas lengde var 5, 3 km, og oppgitt hastighet var 42 km/t. Rett kjøretid var 7, 34 min.     

NR. 1, Paul Hotvedt, HD 1932 kjørte eksakt på 7,34 min     

NR. 2. Ola Prestløkken, Indian Sports Scout 1937 kjørte på 7,30 min (avvik 4 sek)     

NR. 3  Halvor Midtvik, Indian Chief 1947 kjørte på 7,27 min ( avvik 7 sek)     

Klassen for sykler nyere enn 1954:      Michael Petersen, Danmark, HD 1962 kjørte på 7,51 min og vant klassen 

Totalvinner for årets hillclimb ble Paul Hotvedt som var invitert gjest på sin Harley-Davidson 750 fra 1932. Paul fikk overta vandrepremien «Beste rytter / Roar W. Schjerven’s vandrepremie»

5) Slowrace:    Slowracekonkurransen rundt totempelen ble vunnet av Stein Fossheim, Indian Chief 1939.

Indian Summer Meet fikk, på kort varsel, et besøk av NRK Innlandet. Torsdag ettermiddag ble det laget et kort innslag fra som oppladning til treffet. Du kan se innslaget her (bla fram til nr. 9) .

Det er med stor sorg vi meddeler at vår kjære Kjell Søreide har gått bort, onsdag 29. juli, etter lang tids sykdom. Kjell, som alltid var med oss på tur, som alltid hjalp til når motoren stod og som sprudlet av positivitet. Han vil bli dypt savnet. Vi sender våre tanker til Berit og familien.

Kjell ble bisatt i Haslum krematorium store kapell onsdag 12.08 kl. 11.30.

“Kjell er borte. En av de store bautaene i det norske Indianmiljøet gikk fredfullt bort den 29 juli. Det er fremdeles så uvirkelig, selv om sykdommen forberedte oss på hva som kunne komme. Kjell ble nesten 70 år, men i sin ukuelige optimisme hadde han utsatt 70 års feiringen; han ville vente til 75 års jubilieet. Dette var Kjell i et nøtteskall.

Kjell Søreide hadde aldri noe styreverv eller offisielle funksjoner i Norsk Indian Klubb, men ingen har hatt æren av å holde så mange rødhuder på veien. I tidlige år var det verkstedet under trappa i Steinsoppgrenda, i de senere år var det «Hvaler Auto», i bua på hytta, på Hvaler. Det var maskinering, dreiing, sveising, retting av veipartier og generell trøsting av kamerater med dårlige reparasjonsobjekter. Ingen ting var umulig. Det som var laget, kunne lages på nytt!

Det er nå over førti år siden jeg traff Kjell. Første møte var på motorsenteret på Hvervenbukta. Vi var en gjeng som vanket der, og siden jeg slet med å få min Scout på veien, ble jeg presentert for en kar som stod der med en 34 Sport Scout. Jeg fikk tips om det ene og det andre, han hadde masse råd å gi, og det beste var at han gjerne kunne hjelpe meg å se over mekanikken.

Senere ble det turer sammen, i inn og utland. Noen av de flotte minnene jeg har var turen til Holland i 2001, da jeg nesten havarerte med 741,n og vi reddet oss ut av situasjonen med en cluchreparasjon i grøftekanten ved Northorn. Kjell syntes dette var ufattelig morsomt, jeg var litt mer preget av alvoret ved å stå fast langt nede i Tyskland. Eller da vi trillet inn i Oldeburg etter en lang dag i salen, mens solen gikk ned i vest og vi kjørte forbi en eng med lavendel med kurs for byens gasthaus, rakk akkurat å bestille tre weissbier hver før baren stengte.

Kjell elsket hytta på Hvaler og det var der planene for vinterens overhalinger ble lagt. Han kunne ofte påta seg for mye arbeid, men dette var også et resultat av at han ikke klarte å motstå utfordringene når det lå en håpløs veiv eller en kranglete gearkasse foran ham. Det var aldri nei. Selv ikke det siste året hvor sykdommen tok kraftig tak. Vi er alle takknemlige for alt Kjell har betydd for oss og vil aldri glemme hans humør og pågangsmot. Han vil leve i våre minner.”    

Stein Fossheim

“Vi er mange som vil minnes Kjell med takknemlighet og glede. Han var en evig optimist, en glitrende ingeniør og mekaniker – og alltid vennlig, ærlig og hjelpsom. Vi har ikke tall på alle de veteranmotorsyklene han holdt på veien, med sin klare overbevisning om at alt kunne repareres, og at alt som tidligere var laget kunne lages på nytt. Hans egen 1934 Sport Scout var et levende eksempel på det løpende vedlikeholdets edle kunst. Han fikk ca. 100.000 km på den fra 1967 og frem til hans siste tur senhøsten 2019.

---

Kjell var ikke bare Indian-mekaniker, han var også sjelesørger for fortvilte menn med tilsynelatende uoverstigelige tekniske problemer. I verkstedet på Asmaløy tryllet han med dreibenk og sveiseapparat slik at vi, trollmannens læregutter, stod måpende – og prøvde å lære noen av hans knep, mens hans entusiasme smittet over på oss. Han gjorde våre gråsteiner til gull, og med milde formaninger ba han oss ta bedre vare på sykkelen en annen gang.
Vi er også takknemlige for alle turene og opplevelsene vi fikk sammen, både i Norge og utlandet. Da var han også et midtpunkt, med sine rike filosofiske betraktninger over både motorsykkelmerket Indian, og livet i sin alminnelighet.
Optimismen og det gode humøret bar han også med seg inn i sykdommens alvor. Når det etter hvert ble klart at det ikke lenger var behandling som kunne hjelpe forsonte han seg med at livet skulle slutte med det samme uslitelige humøret. Han sovnet stille inn den 29. juli.”

Jan Emil Kristoffersen