Indianere på krigsstien – modell 741B.
Indianfabrikken i Springfield var tungt involvert i militær motorsykkelproduksjon allerede under første verdenkrig. De endeløse rekkene av Powerplus som strømmet ut av fabrikken i årene 1916 til 1918 hadde stor betydning for den moderne krigføringen. Tropper kunne forflyttes raskt og effektivt og meldinger til fronten ble sikkert levert av ordonanseryttere.
Da andre verdenskrig brøt ut i september 1939 var Amerika nøytrale i forhold til krigshandlingene i Europa, men myndighetene hadde i lengre tid sett hva som bygget seg opp på den andre siden av atlanteren. Som en følge av dette ble det gitt en forespørsel til Indian og Harley Davidson om leveranser til det militære. I første rekke ble det etterspurt en solo motorsykkel på 500ccm for å møte de europeiske kravene til denne typen kjøretøy. Harleyfabrikken ønsket ikke å levere en motorsykkel med denne motorstørrelsen, de mente dette ble en for svak motor og tilbød en krigsvariant av sin gjennomprøvde 750ccm sideventilerte modell.
Indian valgte å etterkomme kravet til en redusert motorstørrelse og presenterte en nyutviklet modell basert på Sport Scout modellen. Modellnavnet ble 741, modell 7 i 1941, eller Army Scout. Basert på Sport Scoutens ideer, men utviklet helt som en egen modell. Motoren var sideventilert, 500ccm, 42 graders twin. Batteritenning for enkelt vedlikehold. Effekten lå på rundt 15 hk. Webb forgaffel som SS, men den vide forskjermen montert helt oppe, under gaffelen. Modellen hadde en tradisjonell 3 trinns girkasse, med en kraftig utveksling til bakhjulet. Lite fart, men mer kraft. Bakskjermen var også bred og solid med en bagasjebærer og to stålplater som støtte for sideveskene. Sideveskene var av tykt skinn og festet med en kobling for hurtig av og påmontering.
Som tilbehør kunne det monteres geværhylster, slik at våpen alltid var lett tilgjengelig. På undersiden av motoren en stålplate for å beskytte bunnkassa ved kjøring i røft terreng. Som alle andre militære kjøretøy ble det påsatt blackoutlys og et stort luftfilter med oljebad. Det siste var viktig for syklene som skulle til ørkenområdene i Nord Afrika. Modell 741B kom stort sett i to farger; miltitær grønn og khaki-farget for ørkenkrig.
Som tidligere nevnt var USA fra 1939 – desember 1941 i en nøytral posisjon og solgte i prinsippet sitt krigsmatriell ikl. motorsykler til alle nasjoner. Dette kunne også inkludere Tyskland, men det var en klausul i salgskontrakten som sa at kjøperen måtte selv sørge for frakten hjem. På denne tiden favoriserte dette England og de allierte, som hadde kontrollen over Atlanteren. Et tysk frakteskip ville raskt bli torpedert hvis det forsøkte på å komme seg over til Amerika. Som vi alle vet ble nøytraliteten brutt i desember 1941, ved angrepet på Pearl Harbour og fra da ble det innført rasjonering på metall til sivil produksjon. Sivil bil- og motorsykkelproduksjon opphørte i praksis fra 1942.
De første sendingene med Indian krigsmodeller gikk over atlanteren, til Frankrike. Army Scoutene ble pakket i store trekasser, delvis montert og sendt med fraktskip. På den andre siden av havet ble de montert og klargjort for tjeneste. Men den franske krigslykken ble kortvarig og i løpet av en måned hadde tyskerene okkupert hele landet. De allierte styrkene trengte mer matriell og dette ble nå skipet til England. England og det som var det britiske samveldet, Australia, New Zealand ble store mottagere av modell 741. Resultatet kan man se i dag; forekomsten av modellen i disse landene er helt spesiell. I New Zealand finnes det et racingmiljø (!) som er bygget rundt 741B, men dette er selvsagt ikke standard utførelser av armémodellen.
I løpet av andre verdenskrig var det utviklingen av Willys Jeep som, mer eller mindre, eliminerte behovet for motorsykler i krigstjeneste. Dette enkle, firehjulsdrevne kjøretøyet kunne gjøre alt motorsykkelen kunne gjøre og mer til. Resultatet var at Indians modell 841 og HD boksermodell XA aldri ble satt i vanlig produksjon. Synd, for begge modeller hadde ganske banebrytende og spennende design, inspirert av tyske og italienske motorsykler. Modell 841 hadde en tverrstilt 90 graders v-motor på 750ccm, håndclutch, fotgir og kardangdrift. Ganske lik en italiensk Moto Guzzi, slik vi kjenner den i dag. Harley Davidsons boksertwin XA hadde en motor på 750ccm, faktisk en nøyaktig kopi av en BMW R12. Som på R12 hadde HD XA kardangdrift, men girkassen hadde fire trinn, ikke tre som på R12. Jeepen satte en effektiv stopper for videre utvikling av disse prototypene.
Ved krigens slutt lå det store lagere av Indian 741B, ubrukte og ikke klargjorte på kaiene i Nederland og Belgia. Utstyr som ikke hadde rukket å komme i aktiv bruk. Noe ble videresendt til allierte styrker, men mange ble solgt til motorsykkelforhandlere i England, omlakkert røde og solgt på det private markedet. Hvis man leser «The Motorcycle» fra tiden etter krigen, finner man annonser for «Indian Lightweight twin», eller «Surplus 30.50 engines» . Modell 741B var tross alt litt mer eksotisk enn de trauste, engelske BSA, Triumph eller Nortons. Og som brukssykler var de på den engelske landeveien i flere tiår etter krigen
Mange 741B fant veien til Norge som en del av Marshallhjelpen og kom til landet via Storbritannia. Min egen Army Scout kom til Ballangen i Nordland, i 1948, og ble senere benyttet av Forsvaret i Dragonregimentet i Trøndelag, før den havnet i privat eie i Oslo. Deretter en runde til Hønefoss og til en skrotsamler på Hadeland, før jeg fikk kloa i den.
Indian modell 741B er, i utgangspunktet, en slapp kriger, men med den riktige tuningen og noen triks kan den bli en morsom motorsykkel. Det første og enkleste steget tok jeg selv i 2001, da turen til Zeddam i Holland tok knekken på sylinderveggen i den fremre sylinderen. En boring av sylindere virkeliggjorde en gammel drøm om 600ccm. Scoutens sylindre har originalt masse gods å bore på, så det er bare å ta ut til ønsket diameter. Den gang var dette litt nybrottsarbeid, man måtte sjekke ut mål på stempler, pinnehøyde og få ting til å passe. I dag er det flere som deler av sine kunnskaper på temaet. For noen år siden leste jeg en artikkel fra New Zealand med masse tips, men dette var teknikk som gikk langt over hodet på meg.
En som har spesialisert seg mye på tuning kits til 741B, er Indian Parts Europe (Moen). Har du planer om å hotte opp Army Scouten anbefaler jeg en kikk på hjemmesidene hans. Og du får alltid gode tips og råd. Siden finner du her: http://www.indianpartseurope.com/.
Så, hvordan er det å kjøre en Army Scout? Som sagt er 15 hk ikke mye å skilte med på motorveien, men finn deg en allminnelig god, svingete riksvei og du kan ha det riktig moro. Har du tatt ut litt gods av sylinderne og brummer rundt på 600ccm, blir du også belønnet med en fin Scout lyd, en dyp rund klang som bare disse modellene har. Marsfart 80 km/t, kanskje toppfart 100 – 110? Stabil og fin, lett å kaste rundt svingene. Kjente problemer; en håpløs generatordrift, kjede som aldri lar seg justere riktig, som alltid går tørt og fra tid til annen ryker av. I dag finnes det tekniske løsninger på dette også, remdrift og oppfinnsomme kjedestrammere. Har du en trebørsters dynamo er det veldig vanskelig å finne riktig innstilling for ladingen, Du enten koker batteriet tørt, eller går tom for strøm. Jerry Greer selger dynamoer for Sport Scout/741B med innebygget spenningsregulatorer.
Som mange andre militære motorsykler har 741 modellen ofte blitt sivilisert, gjerne lakkert rød, påført litt krom og gjennomgått fantasifulle forvandlinger. Min egen er intet unntak. Da den ble pusset opp på begynnelsen av åttitallet, var det de lekre, røde trettitallerene man ønsket seg, men ikke hadde råd til. Dermed endte jeg opp med en «sivilisert» Army Scout, som gjorde sitt beste med å etterligne Chief og Sport Scout. I ettertid kan jeg se at dette var litt synd. Det er mye mer gøy å se en 741 i full grønn ynde, med alt utstyr og original utførelse.
Tekniske data – modell 741B
Motor: 2 sylindret 42◦ v-motor, sideventilert, luftkjølt.
Boring: 2½” (63,5mm)
Slag: 3⅟16″ (77,7mm)
Slagvolum: 30,07″
Sylindere: «L» -type, støpejern.
Sylinderhoder: Aluminium, dype finner.
Stempler: «Trunk» type, Lynite.
Stempelringer: 3 kompresjonsringer med bredde ⅟16″, 1 oljering med bredde ⅛”.
Clutch: Raybesto og stållammeller i oljebad
Transmisjon: Tre gir
Primærdrift: 3/8″ tre raders drift (fire raders kjede) i oljebad.
Sluttdrift: Kjede 5/8″ deling, 3/8″ bredde, 94 ledd.
Smøresystem: Indians patenterte tørrsumpsystem. Oljepumpe med stor kapasitet og smørenipler på chassi.
Elektrisk system: Auto-Lite generator, Auto-Lite fordeler, Indian 6 volt 29 ampéretimer batteri.
Primærutveksling: Motordrev: 24 t, Clutchdrev: 52 t, utveksling: 2,166 til 1.
Gearutveksling: Utgående drev, gearkasse: 14 t, Drev på bakhjul: 36 t
1.gear: 12.80, 2. gear: 7,30, 3. gir: 6,20. Bakhjulet roterer 505 ganger pr. km med et 18 x 3.50 dekk.
Forgasser: 1″ – 3/4″ venturi, Linkert M741. Nivå på bensin i flottør: 1/4″ fra kanten på flottørhus.
Tennplugger: Indian «C» tennplugger 14mm.