Norsk Indian Klubbs Rally Tour 2006
Arne Bjørn Hoel
Endelig er skikkelig Harry-tur til Sverige!
For norske Indian-eiere er det et par ting man bør gjøre i løpet av en sommersesong. Det ene er å delta på “International Indian Rally” i utlandet, det andre er å delta på “Indian Summer Meet” på Tretten i Gudbrandsdalen.” International Indian Rally” arrangeres i forskjellige europeiske land i slutten av juli det enkelte år, så det er ikke alltid at det passer å delta. Sist jeg var på internationalt Indian-treff var i Danmark i 2003, og siden det har det vært i England og Tyskland. I år var treffet i Sverige, og da passet det bra med en skikkelig Harrytur!
Utenlandsturer gir alltid et ekstraordinært kick, og turen til Danmark i 2003 var jo vitamininnsprøytningen som resulterte i etableringen av Norsk Indian Klubb. På ”Indian Summer Meet” i 2005 fikk jeg en brist i ramma på min 1946 Chief, men allerede da var målet klart at jeg skulle til Hultsfred i Småland langhelgen 27.-31.juli. 2006. Det var bare det at jeg måtte få skiftet ramme eller få reparert den gamle først.Etter å ha sett på 4 stk.godt brukte Chief-rammer på et loft i Oslo, og sett på en bra Chief-ramme i Trondheim kom redningen fra USA via Sverige til Ekebergmarkedet 6.mai i år.
En nyprodusert rammedel ble løsningen, og innsveisingen ble utførtav ”en engel” på Hvaler. Etter intens ned-montering og opp-montering sto sykkelen klar søndag kveld 23.juli. Etter en testtur Asker-rundt på en mil søndag, mandag og tirsdag var alt klart for det store Harry-turen på torsdag morgen. Avreise var planlagt i lang tid i forveien til torsdag 27.juli kl.10.00 fra Elvestadkrysset. Det var A-laget i Norsk Indian Klubb som skulle reise sammen denne gangen. Lars Baardsgaard stilte med sin originale 1936 Indian Chief, Stein Fossheim med sin bestefars gamle 1941, 741B, og undertegnede med sin fete 1946 Chief. Kjell Søreide var dagen før blitt forhindret fra å møte opp så tidlig på dagen, men han skulle komme senere med sin evigunge 1934 Sports Scout.
Kjell har tidligere deltatt på 6 Internationale Indian Rally, Stein og Lars på 4, og jeg på bare 2! Lars har eid sin Indian i 44 år, Kjell sin i 39 år, og Stein og jeg har bare eid våre i 29 år. Joda, – du må ha levd noen år for å komme på A-laget, men det hadde ikke vært noen ulempe om vi fikk ned gjennomsnittsalderen på eierne. Muligens er en 120 mils tur med 60-70 år gamle motorsykler noe i lengste laget for de fleste, men det er utrolig hvor langt man kommer på 5 dager med Lars som reiseleder, og med Leif Haave med følgebil. Det er betryggende med følgebil, og veldig deilig med en reiseleder som har laget kart og som vet hvor vi skal bo om natten. Egentlig er det bare å henge med. Etter å ha fylt besintankene, og overlatt all bagasjen til følgebilen, var det bare å kjøre ivei i solskinnet.Første etappe var Ed i Sverige. Etter en herlig mc-vei fra Halden til Kornsjø tanket vi alle bensin i Ed, og fortsatte videre på de fl ate og rette svenske veiene. Det gikk i 80-90 km/t til Vänersborg, men før Jönköping ble det skybrudd med kraftig regn og vind.
Vi var nok litt trege med å få på oss regndressene, men det gikk bra bortsett fra hver gang vi fikk et vogntog imot. Ikke moro! Etter at Steins sykkel begynte å fuske plasserte vi den på hengeren. Vi måtte spare tid, og vi økte derfor hastigheten på Chief’ene til 90-100 km/t. Vi hadde ikke tid til å besøkeHusquarna-museet, og to minutter på syv var vi framme i Gränna. Innsjekkingen på vandrerhjemmet ( les: Ungdomsherberget ) ble trivelig takket være en ung og meget sympatisk svensk resepsjonist.
Vi fikk deretter parkert i eplehagen bak herberget, og etter varm dusj og sommerlige klær vandret vi meget fornøyde ned til den eksotiske havna ved innsjøen Väneren. I gledserusen over å ha hatt en rimelig sorgløs dag i Harryland var det bred enighet om at nå skulle vi ta et skikkelig måltid mat servert på hvit duk. Serveingsdama var norsk, menyen var fl ott, og øllet godt. Sånn halv 10 begynte vi å savne “Englen fra Hvaler”. Hvor var Kjell Søreide? Ingen meldinger og ingen lyd. Det ble mørkt og vi gikk opp i hovedgata. Engler dukker opp når du minst venter det! Etter en kort telefonsamtale hørte vi lyden av en Indianer i nattemørket .Så plutselig var han der. Han hadde reist 40 mil alene fra Hvaler, og etter en rask parkering i eplehaven gikk vi alle på en lokal bar. Herlig!
Etter en meget god natts søvn våknet vi fredag morgen til en idyllisk by badet i sol. Så var det frokost, felles bensinfylling og vi var klare for nok en dag i sadelen. Med Kjell i spissen ble det litt mye rett fram før vi plutselig var på vei hjemover igjen ved Eksjø. Etter å ha korrigert retningen, og nok en gang stoppet Søreide i en rundkjøring fi kk vi endelig skikk på retningssansen hans. Deretter gikk det fortere og fortere rett mot Hultsfred og “International Indian Rally 2006”. Søreide er ingen engel på landeveien. Litt rart at en 750 går så fort?
Vi ble hilst velkommen av SIS-sekretær Leif Ljostrand og Ragnar Bakken fra Jessheim. Ragnar hadde vært på Nordisk Indian Treff på Bornholm, og han var i uvanlig godt humør. Og ikke uten grunn. Han hadde vært eneste norske deltaker, og utrolig nok blitt totalvinner av løpet på lørdag. Vi gratulerer Ragnar, og beklager at så få norske deltok på dette fine danske arrangementet. Etter å ha betalt inngangsbilletten ble vi tilbudt å kjøpe “Indian-penger”. Dette var innført for at deltakerne fra 15 forskjellige land skulle kunne handle mat og drikke med en ensartet valuta. Andreas Schytte-Larsen var på plass sammen med sin kone Vigdis som funksjonærer i gule vester, og vi ble raskt vist til den norske leieren.
Teltene våre ble satt opp rundt wigwamen til gutta fra nordvestlandet. Jan Nybø var på plass med sin 1930 Chief, og Vadsetgutta med nok en 30-modell og en1921 Powerplus. Vi ble i alt 10 sykler iogmed at Halvor Midtvik var på plass med sin blå 1944 Chief. Totalt ble vi 20 norske deltakere med Ola Prestløkken, Knut Rudihaugen, Pål Åsen m/fam og Jarl Scrøder. Man trenger ikke kjøre sykkel for å komme på internationalt Indian-treff. Ettermiddagen på fredag ble meget hyggelig . Vi satte opp teltene våre og så var det vandring for å lete etter kjente, og for å finne spennende Indianere. Jeg har sett mange Indianere i mitt liv, men nå fikk jeg se en blå 1905-model camelback!
Synet av en “ Mabeco” gjorde ikke ettermiddagen noe mindre vellykket. Utpå kvelden reiste ganske mange av oss norske til byens hotell der vi spiste en bedre middag. Vi drakk godt med øl og var enige om at det hadde vært en fin tur. Mange medlemmer var savnet, og de fikk tilsendt humoristiske tekstmeldinger om hvor bra Indianerlivet var i Sverige. Lørdag var det felles frokost og en felles mc-tur på ca. 10 mil. Hele 155 motorsykler ble med på denne rundturen i en meget godt merket løype. For et syn. For en lyd.
På turen var det stopp for avduking av et minnesmerke på Oscar Hedstrøms fødested.Jeg ble ikke med på denne turen (nok er nok), og valgte heller å bade fra en herlig strand rett i nærheten. Morgondopp anbefales til alle døgnets tider. Treffet ble arrangert på en typisk svensk dansbana, med flere bygninger plassert rundt et inngjerdet område. Innenfor gjerdet lå alle teltene, mens biler og tilhengere måtte stå på P-plassen utenfor. I en egen leir utenfor campen måtte alle campingbilene stå. Hva gjør man egentlig på et Indiantreff? Jo, man ser, lytter og snakker. Hva sier man når man ser en 6sylindret Henderson som det skal være to prototyper av i verden? Ingenting,-du blir bare helt stum! Jeg har vært med på mye, men hva sier du når du kommer over noen nederlendere som har kasse på kasse med NOS Indiandeler. Jeg har aldri sett så mange fl otte originaldeler,- og jeg har heller aldri sett Kjell Søreide så ivrig. EURO’ene haglet, og Kjell kunne bare bekrefte at etter handelen var sykkelen hans var 99,9% komplett og original.
Alle de svenske forhandlerne var på plass. Kjell-Åle Carlsson, Ronny Hedstrøm og Jørgen Sundberg har vi alle møtt tidligere, men har du møtt Pelders fra Holland? Han og kona hadde kasse på kasse med alt av repodeler. Har du nok EURO kan du kjøpe alt til alle modeller! Jeg inviterte ham til Norge, og han og kona lovet å komme i 2007 til “Indian Summer Meet”. Sånne møter tærer på nattesøvnen. Jeg er egentlig ikke så imponert over bredden på de fremmøtte syklene. Det var hele 94 Chiefer, og de fleste var etterkrigs og ikke mange var fra 20 og 30-tallet. Ellers var det 52 Scouter, og de fleste var 101 Scouter fra 1927-31. Powerplus var de bare 3stk.av, men det var hele 6 stk. Indian Four. Totalt var det 158 Indianere, og 362 deltakere totalt. Imponerende med deltakelse fra 15 land, deriblant Australia og USA.
Hjemreisen gikk greit på søndag, og etter nok en overnatting på vandrerhjem, og frokost i regnvær på en bensinstasjon kom vi alle hjem iløpet av mandagen. En slik tur gir setter solide merker i kropp og sjel, og inspirerer oss Indianeiere til å arbeide med planleggingen av “International Indian Rally” i Norge i 2010. Alle i NVMC bør glede seg til å få et slikt stort internationalt arrangment til Norge. Denne Harry-turen var virkelig skikkelig inspirerende.
Arne Bjørn Hoel
Se bildene fra turen HER
Norsk Indian Klubb på Facebook