2023 – International Indian Rally Norway

Jeg ser på armbåndsuret. 05:28 lyser mot meg i halvmørket. Det er bare noen timer til vi legger kursen mot Telemark og Vrådal. Håpløst å sove mer nå. Måneder med forberedelser skal endelig settes på prøve. Dette er den virkelige testen…..

Hvordan havnet vi egentlig i Telemark? Det var kanskje noe tilfeldig, mulighetene for gode fasiliteter, tidspunktet som passet for alle parter? Kort vei til ferjer og forbindelser til Oslo og utlandet? Det må ha vært denne kombinasjonen. Men også noe mer. Telemark. Som tatt ut av turistbrosjyren, det ultra-norske. Ville juv og susende furuer, blinkende vann og dramatisk natur. Seterbrune dragehoder på gamle stuer, rosemalte stauper og kirkebygg fra mørk middelalder. Klingende dialekter og fargerike folkedrakter. Musikk og stev, som arves gjennom generasjonene. Det er vel dette vi også ønsker å vise folk fra flatbygdene nede på kontinentet? Noe ekte? Vekkerklokka ringer på nattbordet og blir stoppet resolutt. Jeg snur meg over på den andre siden. Tenker også på tilfeldighetene som gjorde at vi til slutt havnet i Vrådal og ikke i Seljord. Pandemien som slo beina under alle aktiviteter for tre år siden. Usikkerheten før vi måtte avlyse arrangementet, den gangen. Kanskje det var et hell i uhellet? Var vi egentlig like klare i 2021?

Planleggingen.

Det hele startet på presidentmøtet i Frankrike i  2018, hvor Kjell Søreide fikk mandat til å representere klubben i forbindelse med avgjørelsen av framtidige internasjonale treff. Møtet landet på Finland i 2019, Nederland i 2020 og Norge i 2021. Kabalen var lagt. Vår planlegging kunne starte. Som prosjektleder ble Arne Bjørn Hoel valgt, og med seg tok han organiseringen vi har benyttet på vårt Indian Summer Meet, med en operativ og administrativ del. Begge team fikk sine roller beskrevet, med sitt eget nøkkelpersonell. Lokalisering av et egnet sted skulle vise seg å være vanskeligere enn vi trodde. Vi hadde ett alternativ i Stavern, på en nedlagt politiskole, som først virket forlokkende, men som strandet på teltmuligheter. Datoen for arrangementet gjorde også at mange steder hadde fullt belegg, på grunn av ferietiden.

Videre måtte vi finne et sted som kunne ha stor nok kapasitet for bespisning av opptil 350 personer. Vi fant til slutt ut at Dyrskuen i Seljord kunne huse oss. Faktisk var vi små i forhold til hva de pleide å traktere. Men det lå et betydelig økonomisk utlegg der, en leiekost vi måtte finne en måte å løse. Regnestykket kunne gå opp, forutsatt at vi kunne leie ut rom i folkehøgskolen tilknyttet arrangøren. Det lå også mengder av andre forpliktelser i forbindelse med brannvakter og sikkerhet.

Våren 2020, mars. Covidepedemien slår ut Kina og Italia og de første tilfellene av sykdommen opptrer blant skiturister som har vært Østerrike. Erna og Høie erklærer nasjonal krise og alt av sosiale tilstelninger opphører. Vår planlegging av Norway 2021 fortsetter, men med en sterk følelse av forbehold. Verden står på hodet. En kontrakt med Dyrskun virker usikker. Kanskje har stedet gått konk i løpet av året? Nederland avlyser sitt internasjonale treff tidlig i 2020. Høsten 2020 kommer de første dosene med Coronavaksine, og vi tror vi ser enden på elendigheten. Men fremdeles er det restriksjoner på reisevirksomhet i Europa og bølgene av nye covidvarianter setter en stopper for alt. Nyttår 2020/21 må vi ta den kjedelige avgjørelsen med å avlyse treffet vårt i Seljord. Men vi vinner tid, verdifull tid.

Blanke ark.

Kontrakten med Dyrskun var ikke signert, og på tross av våre henvendelser var det vanskelig å få en forpliktende avtale. Til slutt måtte vi innse at vi måtte vurdere andre alternativer. Det sentrale Sør- Norge var fremdeles aktuelt på grunn av utenlands-forbindelsene. Noen tipset om et hotell i Vrådal som hadde hatt større tilstelninger med motorsykler og som også hadde bygget mye av sin identitet på friluftsliv og utendørsaktiviteter. Kunne dette være noe for oss? Stedet var Straand Hotell beliggende ved Nisservann og ved det lille tettstedet Vrådal. Stedet har forbindelser i flere retninger, mot Dalen, Treungen og Kviteseid og vår første befaring der tidlig i 2022 bekreftet at dette måtte være spektakulært nok for deltakere fra Europa. Indian Summer Meet i 2022 fikk Straand hotell som lunch stopp. På denne måten fikk vi testet stedet og området.

På plass i Vrådal.

Varevogna til Ola snor seg oppover kleivene fra Kviteseid. Bak følger tilhengeren med min Chief lydig etter. Etter noen kilometer ruller vi inn på området utenfor hotellet. Utstyret lesses av, og vi installerer oss der vi skal bo. Første punkt på programmet var å definere områdene nede på Camp 2, deretter kunne sekretariatet i resepsjonen settes opp. Datamaskiner, printere, ledninger og informasjonsmateriell måtte på plass for å ta imot deltagerene. Arbeidsgruppen ble tildelt oppgaver, Wenche, Berit og Margaret i resepsjonen og Vigdis, Andreas, Knut og Alexander nede ved hovedveien, for å guide folk dit de skulle.

Tomas og Per fikk hovedansvar på Camp 2. Dette bestod i å vise teltfolket og bobilene hvor de skulle parkere. En viktig jobb, skulle det vise seg. Gunnar Ole og Jan hjalp også til med vaktholdet nede på plassen. Antallet bobiler og telt skulle klart overstige det vi hadde sett for oss i forkant. Faktisk måtte vi i løpet av torsdagen utvide bobilområdet ned mot kaia. Men været var bra, og folk koste seg i sola. Merk at dette var uka før “Hans” ankom Sør- Norge. Makan til flaks! På forhånd hadde vi innregistrert ca 200 deltagere til treffet, men nå dukket det opp mange som ikke hadde forhåndspåmeldt seg. I løpet av fredagen hadde vi totalt 279 deltakere fra 17 forskjellige nasjoner. Dette tydet bra.

Fredag 4 august – åpning av treffet.

Noen av treff deltakerne tok ut på vår annonserte Morgedaltur, for å se skisportens vugge, mens andre foretrakk et to-timers cruise på Nisservatn med turistbåten Fram. Båten var fullbooket allerede tidlig på fredag. Et populært tilbud for mange. På Norsk Indian Klubbs arrangementer er alltid den offisielle åpningen på fredag kveld kl. 20.00. Og slik ble det også i år. Undertegnede fikk jobben med å holde åpningstale, samt introdusere andre bidragsytere. Vi hadde leid inn noen folkemusikere, Mari og Harald Foss, som startet det hele med middelalderballader, i folkedrakter, spillende på gamle instrumenter. En passende måte å starte det hele. Deretter kunne jeg si noen ord før jeg introduserte ordføreren i Kviteseid, Bjørn Nordskog. Nordskog stilte med ordførerkjede og kastet glans over åpningen vår. En hyggelig kveld med stor aktivitet på terrassen på hotellet.

På motorsykkel parkeringen, bak hotellet, ble det rigget til en liten musikkscene hvor kveldens trubadur, Rey Larsen, skulle spille. Makan til repertoar denne mannen har. Spille en hel kveld uten å gjenta seg selv. Kjempebra!

Lørdag 5 august – kjøring av Rideouts.

Et lavstrykksområde begynner å gjøre seg gjeldende over landsdelen. Yr melder om regnbyger fra lørdag morgen, men lettere mot kvelden. Vi bedriver uteaktivitet med våre motorsykler og på mange måter er vi prisgitt at været ikke slår feil. I hvert fall bør det være opphold når man starter. Det var det ikke denne lørdagsmorgenen. Stadige regnbyger gjorde at mange ventet i det lengste med å starte på Rideout,en. Dette gjorde at starten dro ut i tid og vi mistenker at mange endret sine kjøreplaner i siste liten. Tanken på dårlige bremser, i regnværet, ned kleivene mot Kviteseid, var trolig også med på at noen trakk seg fra tur én og to. Mange hadde også kjørt en god del på fredag og nøt freden i campen.

Dagens tre valgfrie Rideouts var: Rideout 1 – til Eidsborg stavkirke. Rideout 2 – til Lunde og slusene og Rideout 3 – til Treungen og Z-museum. Den siste inkluderer også en mulig kabelferje over Nisservatn. Årsaken til at vi hadde tre turer var for å kunne spre trafikken over flere ruter og unngå køkjøring på veien og ved lunchstoppene. Et annet poeng var å tilby ruter som passet for flere sykler. Nummer én var betraktet som forholdsvis hard, med mye stigning, nummer to var medium og nummer tre ganske grei og enkel.

Ola, Rune og jeg dro ut på Rideout 3, som var den letteste av de tre kjørerutene. Denne gikk sørover fra Vrådal, langs Nisservatn, ned til Treungen. Midtveis tok vi igjen K.A. Hoel på sin Harley boxer, tøffende forbi ferjeleiet ved Fjone, og nede i tettbebyggelsen i Treungen så vi en 1916 Powerplus med vogn som strevde med framdriften. Rolf Vold kunne konstatere at her var det borte vitale deler på rødhuden. Blant annet stag for ventiløfter og tenning. En nødreparasjon av tenningsjusteringen fungerte greit, men sykkelen måtte startes uten ventilløfter og det kunne være utfordrende nok. Etter en stund kom Kjell Arne rullende inn på plassen med noen av delene som manglet. Han hadde funnet dem langs veien.

Nede ved Treungen ble det besøk på Z-museum, eller Ziener Museum, som er et meget interessant privat museum. Her kan man finne biler, motorsykler, leker, all verdens samlerobjekter, orientalske tepper, tablåer med frisørsalong, kolonialbutikk og krigshistorie. Gjenkjennelige saker fra vår egen barndom og tidligere. Veldig spennende. Kafeteriaen i enden av bygget fikk prøvet kapasiteten denne lørdagen, med pølsesalg og vafler. Men de kunne kanskje investert i et kjappere vaffeljern?

På hjemturen kom solen fram, og med et blankt Nisservatn på venstre side, ble dette en perfekt avslutning på dagens kjøretur. Egentlig var morgenens regnbyger bare et blekt minne. Chiefen brummet godmodig nordover mot Vrådal. Nyasfalterte og fine svinger fra Treungen mot Fjone gav en fin kjøreopplevelse.

For oss som arrangører var programmet ganske tett, også denne ettermiddagen. Nå skulle det ordnes for presidentmøtet, premieutdelingen forberedes, og Hill Climb-tidene beregnes. Men for den generelle deltaker kunne tiden fram til middag benyttes til et bad i Nisservatn, en tur rundt på salgsbodene, eller slappe av i hotellbaren. Mange hang rundt på motorsykkel parkeringen, på baksiden, og beskuet alle de lekre tohjulingene.

Lørdag kveld – premieutdeling og musikk.

Kveldens middag startet med hotellsjef Lars Arne Straands presentasjon av maten og ønsket om en hyggelig kveld videre. Og maten smakte godt, det kunne vi se; flere tok godt til seg på andre servering. Køen ved bardisken fortalte også at omsetningen av drikkevarer var god og stemningen tilsvarende. På scenen hadde vi rigget til for bandet “To gode naboer” og hentet opp to originale Scout modeller, perfekte for denne anledningen. Den ene var svensk, tilhørende Claes Pallin og den andre med norsk eier; Hallstein Kvamme Homdrum. Sammen med bandets bakteppe, som viste et slags rustikt uthusmiljø, var dette bare helt nydelig.

Premieutdelingen var i henhold til standard klasser og med enkelte tilleggspremier. Resultatlisten finner du lenger ut i artikkelen. Kvelden forløp som den pleier med god mat og drikke og et høydepunkt med kveldens auksjon med Petter og Torkel. Hysterisk morsomt. Når en stor del av gjestene også legger ut en polynese rundt bordene blir stemningen ikke dårligere. En morsom kveld vi sent glemmer. Mine damer og herrer; Vi har gjennomført et utrolig prosjekt. I løpet av denne helgen har vi vært vertskap for 279 deltagere på et av de største veterantreffene i Norge. Tilbakemeldingene er veldig gode. Alle våre gjester har hatt et bra opphold og en hyggelig helg. Det ble uttalt fra en engelskmann i porten at dette var det beste treffet han hadde vært på. Så folk virket fornøyd. Jeg hadde også en samtale med Lars Arne Straand, hotellsjefen, på mandag, og han ønsket å bruke treffet vårt som referanse for andre arrangementer. Det er en fjær i hatten! Og han hadde bare gode tilbakemeldinger fra hotellet.

Teamene – administrativt team:

Fra onsdag ettermiddag hadde vi et velfungerende administrativt team av medarbeidere som sto på i times vis. En stor takk til Berit, Wenche, Margaret og Vigdis. I porten hadde vi også Knut, Lars, Andreas, Erik og flere som guidet alle dit de skulle. Og kontrollen inn og ut av MC-parkeringen var super. Takk til Kjell Arne, Arnt, Kim, Per og Rolf for bra innsats. En spesiell takk til Tomas, Gunnar Ole, Jan og Per nede på camp2. Dere fikk en litt hektisk torsdagskveld med å passe på alt som skjedde der. Beklager litt stress fra ledelsens side, Tomas. Alt gikk veldig bra.

På lørdagskvelden hadde Arvid og Bjørn hendene fulle med å tilrettelegge musikken og underholdningen. Det ble et av de beste og mest spektakulære musikkinnslagene jeg har opplevd på et internasjonalt treff. De «to gode naboene» var perfekte for denne typen publikum. For ikke å snakke om auksjonen til Petter og Torkel.

Operativt team:

Uten den fantastiske gjengen i operativt team hadde vi ikke kunnet fått til alle Rideoutene vi la opp til. Det var avansert logistikk og krevde rett mann på rett plass. Arne Bjørn, Rune, Knut og Alexander, Geir og Jon Arne, Kurt og Margaret, Halvor og Bjørn, Kjell på Hill Climbstarten og Schytte og Vigdis, Stian og Alice. En stor takk til dere for innsatsen! Ellers har også Pål Aasen, Morten Femoen, Magne Wraa, Hallstein, samt Jan og Gunnar Ole (som cross-over fra adm. team) bidratt vesentlig til dette flotte resultatet.

Takk for at dere holder dugnadsånden levende!