2017 – Indian Rally, Baldersnes, Sverige

Indian Rally Baldersnes, Sverige

---

Stein Fossheim

---

Mitt første Internasjonale Indian treff var i Sverige, High Chapparral i 1997. Dette var også det første møte med et større motorsykkel miljø, som fokuserte på Indian. Merket jeg hadde verdsatt altoppslukende siden jeg trillet en 741B inn på tunet i 1978. Geir Johansen og jeg rullet over grensen ved Svinesund i en Toyota kassebil, og hadde hver vår Indian bak i lasterommet. Det var på dette treffet vi møtte mange av de vi kom til å bli bedre kjent med i årene som kom; Halvor Midvik med en Arrow fra 1949, Tom Hansson, nyoperert med bypass og mange flere. Selvsagt også svenskene anført av Bengan og Leif Jostrand. Det var ganske surrealistisk å kunne vandre rundt blant stinn kubikk og suge inn stemningen.

I 2003 ble det altså en norsk Indian klubb og vår ambisjon var å arrangere turer til inn- og utland, og i 2006 var det på nytt klart for internasjonalt treff i Sverige, denne gangen i Hultsfred i Småland.  En lang og begivenhetsrik tur både til og fra, men best husker vi avdukningen av monumentet av  Oscar Hedstrøm. Synes også at jeg husker det første møte med Helena Thorslund, på lørdagens avslutningsfest. Som vi vet i dag skulle Helena spille en sentral rolle elleve år senere, sammen med sin stab, i Baldersnes.

Når vi hørte nyheten om at svenske skulle arrangere internasjonalt treff i 2017, var det mange norske som var spente. Og enda bedre ble det da vi hørte at det skulle finne sted rett over norskegrensen, i vakre Dalsland.  Dette var jo som skapt for oss. Datoen ble markert i kalenderen, tidlig året før. Dette var noe vi ville få med oss. For min del ble det planlagt tur med frue og lånt baksete til Chiefen. I ettertid kan man kalle dette «plan A», men det skulle vise seg at det også ble behov for en «plan B».

Etter en oppstart på  rett før ferien, ble det konstatert inkontinens i Chiefens oljeforbruk. Oljeskyene drev blå og tunge over nabolaget og utslitte stempelringer fikk nok en gang skylden. Obduksjonen viste at dette var riktig. Inne i forbrenningskammeret svømte det med olje og fastbrent koks. Fordømt! Rett før ferien, uten mulighet til å reparere. Etter en runde på Facebook ble det bestemt å prøve Ole Martin Mobecks «Total seal»-ringer, og mål ble tatt. Det var allikevel for tett på internasjonalt rally. Dette kunne ikke gå tidsmessig, og «plan B» var under oppseiling. Denne omfattet oppstart og bruk av min gamle Army Scout, som hadde stått uvirksom i verkstedet i mange år. En grundig lading av batteriet måtte til, samt litt ny bensin, og sykkelen ble trillet ut i dagslyset.

Tja, litt skabbete og rusten, men motoren startet etter hvert opp. Etter noen runder med justering av tenning og forgasser begynte Scouten å gå rimelig greit. Borte på Essostasjonen fikk dekkene litt ekstra luft og jeg var klar for prøvetur. Dette måtte prøves grundig, ikke snakk om å legge ut på lykke og fromme. Merkelig, men etter en prøvetur på 15 mil var det som å bli satt ti år tilbake i tid, til den gang man tuslet rundt med 500 kubikk og forsøkte å følge trafikken. Faktisk var det ganske moro å kjenne på at den gamle sykkelen fremdeles fungerte. En god følelse, og med et bredt smil ankom jeg hjemmet akkurat i det batteriet gikk tomt for strøm. Vi var klare!

Torsdag stod 741B og Volvo med kone klare på gårdsplassen. Ruten mot Baldersnes var planlagt og med pit-stop i Rakkestad og Halden burde dette gå bra. Ut av Ski og i retning Holstad gikk alt som smurt. Volvoen lyste hvitt i bakspeilet og det var full kontroll. Etter rundkjøringen på E18 var bilen forsvunnet, men med troen på at den lå bak i køen forsatte jeg traust videre.

Indians krigsmodell Army Scout 741B ble produsert for krigen i Europa. Skiltet på tanken sier «Do not exceed 90 mph» og viser at de ikke tenkte på norske motorveier. Den nye motorveistrekningen mot Askim blir derfor en stressende affære. Det er med stor lettelse jeg svinger av mot Rakkestad og inn på fylkesvei 124. Turtallet tilpasses nå den rolige, svingete veien og livet er vidunderlig. Den hvite Volvo,n ligger trygt i bakspeilet fram til Rakkestad, hvor jeg benytter sjansen til å fylle bensin.

Opprinnelig plan var å kjøre sammen med Ola, men han kom seg ikke fra Fetsund før utpå ettermiddagen, og siden vi hadde et såpass usikkert kort i den gamle Scouten, besluttet vi å tusle nedover i forveien. Ola greier seg bra uansett, og kjører dessuten fortere. I 2002 ble 741,n min boret opp til 600ccm etter et motorhavari på vei hjem fra internasjonalt rally i Zeddam. Motorlyden har faktisk blitt litt grom og den har en fin buldrelyd, uten å bråke mye. Jeg nyter dette i fulle drag gjennom Halden og ut på Blågrøna vägen.

Snart er riksgränsen passert og skiltingen mot Ed forteller meg at vi nærmer oss dramatisk. I Norge har vi et begrep som heter «kvoten». Dette begrepet omfatter besøk av lokale Systembolag for innkjøp av varer og nåde den som returnerer til gamlelandet uten «kvoten». Så vi svinger inn mot Ed sentrum. I hovedgaten treffer vi en gjeng som står og skrur på Rolls Royce, og dette var kjentfolk; Arvid Munthe, Kjell, AB, Berit og noen til. En RR er i utgangspunktet et imponerende syn, og at den også kan brukes til frakt av en 1946 skirted fender Chief er ikke mindre fantastisk. Det beste er godt nok.

Men her var det seriøse motorproblemer, og det var lite vi kunne bidra med, så handelen på Systemet ble gjort og vi fortsatte videre mot Baldersnes. Herregården Baldersnes ligger ved Laxsjön i Dalsland og er en av de historiske perlene i området. Historien om gården startet på attenhundretallet, og parken ble utformet i tråd med engelske tradisjoner. Ikke helt feil å ta med fruen til et slikt romantisk sted. Selve hovedhuset er også omgitt av diverse bygninger med serveringsteder, utsalg av håndtverksprodukter og en herlig stor plen med scene for konserter.

Innsjekkingen ble raskt gjort, og det ble gjensyn med mange av våre Indianvenner. Deretter et øl på puben, mens musikken spilte. Torsdagkvelden ble brukt til å sirkulere og snakke med kjente og selvsagt sjekke ut alle de herlige Indianerene. Norske deltagere var stort sett samlet i ett område nedenfor leilighetene, og det ble god stemning utover kvelden. Etter noen øl og litt pubmat fant noen av oss retningen mot senga.

Fredag opprant med forventninger, og mange var i gang med prøvekjøring og justeringer. I innkjørselen til herregården hadde deleselgerne slått opp teltene og tilbød sine varer. Selv tok vi Volvoen til Ed for innkjøp av noen nødvendighetsartikler og over alt ute på veien møtte vi Indianere. Tilbake på campen tok jeg ut batteriet på Scouten for en siste lading i anledning lørdagens utflukt. Best å være på sikre siden. En herlig lunch ble spist oppe på herregården, en Indian-meny ble det sagt. Omgivelsene var det i hvert fall ikke noe å si noe på, ute på terrassen, med utsikt mot parken.

Bedre underholdning enn noen som skrur skal du lete lenge etter. Og når dette skjer i nærområdet må det bare bli en suksess. Vi rigget oss til, rundt Arvids Chief, med en øl og konstruktive forslag til hvorfor sykkelen ikke ville gå. Men når noen hintet om jording av kondensatoren, ble det dårlig stemning.    

Norske campen var totalt 41, Kurt Dale med frue Margaret, Gunnar Ole Vadset og Jan Nybø, Ole Mobeck, Lars B, AB, Jarl, Bjørn Lind, Rune, Ola og meg selv med fruen. Fra Vestfold Schytte-Larsen med frue Vigdis og Halvor Midtvik . I tillegg Kjell og Berit, Jan Halvorsrød, Arvid Munthe, Henning Trulsrud med frue, Geir Johansen med Torunn, Torkel Kristoffersen, Steinar Bråthen med sønn, Espen og Lilleba, Per Gunnar Ekroll, Tore Halvorsen med samboer, Leif Haave, Roger Moa, Kjell Åsen og selvfølgelig noen flere. En stor og glad gjeng.

Ettermiddagens høydepunkt var den offisielle åpningen av treffet, og hvilken åpning! Folkedrakter og felespill, med innslag fra svensk folklore og kultur. En virkelig Grand Opening!  Helena og Lisbeth i folkedrakter med Pippi Langstrømpe og Santa Lucia. Etter åpningen var det rett bort i puben for øl og et bluesband som underholdt utover kvelden. Det var også mange som fikk svingt seg grundig på dansegulvet.

Lørdag var det frokost og Ride Out. Løypa var ikke spesielt lang, men tok oss blant annet over den spesielle veistrekningen «Brudfjellet» . Dette er en vei som slynger seg opp og ned, og til høyre og venstre, omtrent som å kjøre berg og dalbane. Det er nesten som man mister pusten. Lunch var  i Håverud, et idyllisk sted nede ved Dalsland kanal, og mange tok seg en skikkelig god rast her, før reisen videre. Veien tilbake mot Dals Långed gikk på vestsiden av vassdraget, gjennom gode, svenske landeveier omkranset av hytter og gårdsbruk.

Army Scouten brummet fint og holdt farten godt, men hver gang jeg slapp ned turtallet begynte den å fuske. Ved kryssingen over kanalen ved Sågbrovägen stoppet motoren helt. Det var helt slutt på strømmen og nå var gode råd dyre. Kjedelig å havne på «likvogna» for en bagatell. Ved hjelp av Andreas Schytte-Larsen fikk jeg dyttet i gang Scouten, med det beklagelige resultatet at Schytte stupte kråke på grusveien. Heldigvis gikk det bra med mannen og nå holdt jeg sykkelen på et hysterisk turtall for å ikke miste gnisten, Det gikk så det poffet og smalt hele veien til Baldersnes.

Lørdagskvelden ble forberedt med en god dusj og etter hvert en øl på verandaen. Borte i norskecampen ble det servert Gin/tonic og stemningen var god.  Middagen skulle serveres kl. 19.01 og 19.53, men dessverre var vi uheldige å havne på siste bordsetning, så det ble noen innledende runder i puben, før det var vår tur. Etter middagsserveringen var det klart for premieutdeling og Helena, Lisbeth og Katarina entret podiet. Blant de som ble hedret var vår egen Kjell Søreide. Skal tro om det var for lang og tro Indiantjeneste? Så var det premie for lengst kjørte distanse til treffet. Det er gjerne noen tyskere som tar en tur innom Nordkapp på vei til internasjonalt. Da blir det jo liksom en tur av det.

Som en avslutning på det offiselle programmet ble det presentasjon av arrangørstaben og full applaus til alle. Ute i sommernatten lyste det opp når en flammesluker utøvde sine kunster, og snart var alle på vei til treffbaren for en nightcup. Et fantastisk internasjonalt treff og en stor takk til Helena og Indiansällskapet for sommerens høydepunkt! Dette var bra!

Statistikk International Indian Rally 2017, Baldersnes, Sverige: