Norsk suksess på International Indian Rally i Danmark, – bedre kunne det ikke bli !
v/ Arne Bjørn Hoel
Årets internasjonale Indian treff arrangert på Mosten i Danmark ble tidenes største med 525 deltakere fra hele Europa (+ Australia / USA). Med hele 27 deltakere fra Norsk Indian Klubb hadde Norge trolig flere deltakere enn Sverige som er en langt større klubb enn oss. Det ble det en gedigen suksess for lille Norge da vi fikk hele 3 priser. Treffets gjeveste pris gikk til Bjørn Lind for hans 1927 Indian Prince. Princemodellen feiret 100 år på treffet og at premien for beste Indian Prince skulle gå til Norge var er stor overraskelse, – og en stor ære. Kjetil Hoseth fikk fortjent prisen for beste etterkrigs Chief ( 1946 – ), mens Ola Prestløkken fikk pokal for 2. plass på stripa. Ingen fikk pokaler som i gamledager, – men en goodiebag med et assortert utvalg av varierte Indian rekvisitter.
Det internasjonale Indian miljøet er organisert på en meget enkel måte ved at det årlig arrangeres et internasjonalt treff i Europa, og der møtes lederne fra alle landenes Indian klubber til et Presidentmøte. Det viktigste de bestemmer på møtet er hvilket land som skal arrangere de kommende International Indian Rally. Klubbene står i dag i kø for å få arrangere International Indian Rally, og det er Sveits som skal ha det neste storarrangementet 24. – 26. juli 2026. Neste arrangement deretter er England i 2027, og så står 6 land i kø som søkere for å være arrangør i årene fram til 2033. Norge arrangerte International Indian Rally i Valdres i 2010, og nå sist i 2023 i Vrådal i Telemark, men vi har ikke meldt inn et nytt ønske om igjen å få arrangere et nytt International Indian Rally i Norge.
I 2003 reiste mange norske Indian eiere til International Indian Rally på Mosten i Danmark, og på tross av at vi ikke hadde noen Indian klubb i Norge var jeg representant for Norge på Presidentmøtet. Straks vi var tilbake i Norge begynte vi arbeidet med å prøve å etablere en egen norsk Indian klubb, og allerede den 8.november 2003 ble Norsk Indian Klubb stiftet. Norsk Indian Klubb er nå en av de større Indianklubbene i Europa. Internasjonalt samarbeider 19 klubber fra 17 nasjoner, og i Norden er Sverige størst med over 200 (?) medlemmer, deretter kommer Norge (175), Danmark (65) og så Finland med ca. 50 medlemmer. Det nordiske samarbeidet er meget aktivt og godt, og i tillegg til at Danmark har arrangert det internasjonale treffet i 2003, 2013 og nå i 2025 så har de norske Indian eierne i årenes løp vært på mange treff på Mosten (Old Bike Meet / Nordisk Indian Treff). Sjarmen med alle Indiantreffene på Mosten har vært at de har hatt en sponsoravtale med bryggeriet THOR slik at ølen har kostet bare en tier eller to. I tillegg har vi gjerne blitt servert en helgrillet gris eller to. Før var det “deilig å være norsk i Danmark”, men i dag er det dyrt å være norsk i Danmark takket være den sterke danske kronekursen.
Mosten ligger i Allingåbro mellom byen Randers og havnebyen Grenaa der det går ferjer fra Sverige. Det går også ferje fra Gøteborg til Frederikshavn, men for oss i Norge er det beste alternativet nå å ta ferje fra Larvik eller Kristiansand til Hirtshals. Fra Hirtshals til Mosten er det ca.18 mil avhengig av veivalget, enten motorvei rett til Randers eller “Margerittruten” langs kysten. Det er motorsykkelklubben MOSTEN MC som eier treffplassen med klubbhus, raceway + alle fasiliteter. Indian Klub Danmark har base på Mosten med ildsjelene BØF, Anne Mette, Carla som har organisert de årlige Old Bike Meet og denne gangen storarrangementet International Indian Rally. Mosten er også kjent for sine Engelsktreff og de store dragrace arrangementene på MOSTEN RACEWAY.
Til årets arrangement 25. -27. juli hadde Norsk Indian Klubb tipset medlemmene sine om at den beste måten å komme til Danmark på var å ta hurtigbåten Color Line fra Larvik. En stor gruppe fra Norge og Sverige reiste derfor kl. 08.00 torsdag 24.juli med Color Line. Noen hadde reist grytidlig hjemmefra mens andre hadde overnattet hos Eva og Halvor Midtvik i Larvik. Henning Trulsrud hadde reist allerede på onsdag og han var en av de aller første som ankom til treffet. Kjetil Hoseth og Gro Njøsen hadde alliert seg med Jørgen Sundbergs internasjonale følge som dessverre hadde hatt et uhell på turen. Jim Parker (Australia) hadde gått i bakken med sin Blackhawk og skadet hoften sin. Den norsk-svenske gjengen vår kjørte forskjellige egenvalgte (?) ruter fra Hirtshals, men vi møttes alle til en felles lunsj på Havkatten i Hals.
Norsk Indian Klubb hadde avtalt med BØF i Indian Klub Danmark om at Norge skulle få en egen teltplass på treffet, og da vi ankom var “CAMP NORWAY” allerede organisert og etablert av Kurt Dale & Co. Det var bare å sette opp de to klubbteltene våre og lavvoene. Vi fikk hyggelige naboer med Helena fra Sverige og Juha og Karina fra Finland. Så var det bare å sjekke inn og motta armbånd og t-skjorte, og å veksle til seg treffets DOLLAR. Bongene med 30 DOLLAR skulle brukes til å kjøpe mat og drikke, men ingen av oss husket vel hva vi hadde betalt for DOLLAREN? En øl kostet 3 DOLLAR og omregnet kostet da den grønne ølflaska fra THOR ca. 37 norske kroner. Ikke ille det, men problemet var enten å få brukt opp alle de 30 bongene som var i heftet med DOLLARS, eller så måtte du kjøpe et nytt hefte med 30 bonger for å kjøpe den ene og siste grønne THOR du ønsket. Et dilemma for noen, en glede for andre. Jeg hadde med meg 1 DOLLAR hjem og en uåpnet grønn THOR. Å minnes det sosiale rundt besøket på Mosten med en grønn THOR bayer i hånda varer rimelig lenge, og besøket er verdt hver eneste krone uansett kronekursen.
Torsdagskvelden gikk med på å akklimatisere seg og å hilse på alle gamle kjente. Etter 12 internasjonale treff kjenner du mange, og det var overraskende mange deltakere fra både TRONDHJEMSRIDTET 1919, Skåne Rundt og Skagenløbet som kjente meg igjen. Det ble sent rundt klubbteltet, men takket være ei utlånt lampe fra Juha gikk det fint i nattemørket. Teltstanga midt i lavvoen var til god hjelp for enkelte av oss.
Fredag var det Presidentmøte der Stein Fossheim og AB representerte Norge. BØF & Co fikk ros for arrangementet, og etter en presentasjon av landene fikk Sveits presentere sitt arrangement i 2026, og England kom med informasjon om sitt arrangement i Kent i 2027 (30.07 -01.08). Lista over kommende arrangementer ble klubbet for Sveits, England, Italia, Portugal og Polen, mens søknadene for mulige arrangement ble registrert for Nederland, Finland og Tyskland (2033). Det ble en hyggelig kveld med nydelig matservering og deretter live music. Danskene kan dette med mat, og så var det bare å bruke noen DOLLARS, sosial mingling rundt på området og samling rundt klubbteltet. Deretter endelig gjenkjenning av egen lavvo og ned i soveposen på feltsenga. Deilig å være norsk i Danmark.Lørdag er jo den store dagen med rideout (etter en varm og lun frokostmeny) til “Stendyserne ved Tustrup”. En fin tur via Lystrup Strand før enkel og god servering av wraps og “vand” direkte servert fra grøftekanten. Så var det endelig dragrace, nok en deilig middag og så endelig premieutdeling.
Søndag var det obligatorisk god dansk frokost før vi pakket ned teltene, takket for oss og deretter var det bare å legge av gårde mot Hirtshals. Det ble lunsj igjen på Havkatten i Hals med den samme sjømatbuffeten som vi hadde forsynt oss av på veien nedover. Vi fikk melding på veien om at Knut Rudihaugen trengte redning i Sæby, og det ordnet vi før vi tok en is i solskinnet ved stranden i Aalbæk. Ingen stress, sol og all verdens god tid før hjemreise fra Hirtshals. De fleste sov de 4 timene på overfarten før vi reiste hjem hver til vårt etter ankomst Larvik i svarte natten. Bedre kunne det ikke bli, – Sveits neste?