Arne Bjørn Hoel
International Indian Rally er ett av høydepunktene i året for oss Indian eiere, og i år var det Nederland som skulle være vertskap for arrangementet. Egentlig skulle Nederland ha hatt arrangementet i 2020, men pga. coronaen ble arrangementet flyttet til 2022. Alle de 10-12 Indian klubbene i Europa står i kø for å gjennomføre dette arrangementet, og Nederland har tidligere hatt dette arrangementet i både 2001 og 2011.
Tidligere hadde de arrangementet i Zeddam, men nå var arrangementet lagt til Borculo. Tidligere har våre medlemmer tatt ferja fra Oslo til Kiel og kjørt til treffet, men denne gangen var det av en eller annen grunn en uventet vegring for å kjøre med gamle indianere gjennom Tyskland. Da Norsk Indian Klubb skal være arrangør for International Indian Rally i 2023 var det viktig at styret kunne komme seg til treffet i Nederland for å reklamere for treffet i Norge i 2023. Styret vurderte kjøring med kassevogn eller bil med henger, men ferjeprisene til Kiel eller Emhaven vår rådyre i månedsskiftet juli – august. Etter litt fram og tilbake ble det til at Ola Prestløkken og Lars Baardsgaard skulle ta Kielbåten med syklene på klubbhengeren, mens resten av styret skulle ta fly til Amsterdam og deretter fortsette med leiebil. Ingen av alternativene var billige, men styret MÅTTE reise for å drive PR for NORGE! Ingen billig moro som hver og en selv måtte betale. Vi laget nye t-skjorter og PR materiell for 2023 og dro av gårde onsdag 27. juli med ferje, og torsdag 28 juli med fly. Dessverre ble delegasjonen fra Norsk Indian Klubb ikke så stor som planlagt, men det ble en meget hyggelig tur for Ola, Stein og AB. På grunn av sykdom kunne hverken Lars Baardsgaard eller Bjørn Lind være med så da ble det Ola Prestløkken med datter Thea og venninne Ida som tok Kielferga, mens Stein og AB tok fly til Amsterdam. Jaja, sånn ble det i år.
Stein og jeg ankom treffplassen (campingplass) ved 6 tiden torsdag ettermiddag, og til vår store overraskelse hadde alle i arrangørstaben oransje funksjonærantrekk akkurat slik som SERVIVETEAMET i Norsk Indian Klubb har. De første vi møtte på treffplassen var Juha og Carina fra Finland, og deretter danskene BØF, Anne Mette, Carla ++ som var på plass i godt humør. Etter snart 20 år med mange internasjonale treff kjenner du jo en del, og alle var der. Ola hadde reist direkte til hotellet og vi møttes der til en meget god middag før vi kastet oss i bilen igjen og reiste ned til treffplassen. Vi sjekket inn og fikk pratet med arrangørene fra The Dutch Indian Motorcycle Club om blant annet bookingsystemet.
Kai Virtanen m/ frue dukket også opp og han kunne fortelle at dette var hans 29. internasjonale Indian treff (det må vi huske til neste år). En hilserunde ble gjennomført der jeg møtte to engelske brødre som hadde en Indian 1916 og en 1919 med stiv bakramme. Vi hadde en meget hyggelig prat og de ble lettere sjokket da jeg fortalte at Indian Powerplus var «metervare» i Norge mens de kunne svare at PP var like sjeldent som hønsetenner i England. Tony Leenes var der med salgsboden sin side om side med mann- og konebedriften PELDERS. Begge med koner skulle til Norge i 2023! Den eneste jeg møtte som ikke skulle til Norge var en italiener som syntes det var for langt å reise, og skal vi tro de 350 andre så blir det folksomt i Vrådal.
Etter en god natts søvn og en dusj i baderommet med et badekar med løveføtter var det nydelig frokost på hotellet med en pratsom hotellvert. Verten kunne fortelle om en sterk prisvekst og noe bekymring for fremtiden. Vi var mer opptatt av Indian treffet og Ola fikk med seg bil og henger til treffplassen for å parkere sin Indian Scout 1937 på standen til Juha. Deretter var det hei og morn og utdeling av 300 reklamekort for International Indian Rally Norway 2023. Alle svarte at dit skulle de, og vi fikk skryt for reklameprofilen på materiellet vårt. Det dundret på med deltakere og nye og gamle bekjentskaper. Wolfgang Schalte kom med en tysk koloni og ellers fikk vi overlevert en Henderson motor fra Østrike. Vi fikk litt regn men deretter ble det svært hett. Vi testet streetfood på plassen, men valgte deretter å spise nok en god middag på hotellet vårt.
Etter middag tok vi nok en tur til treffplassen der «alle» var kommet, – og de første vi møtte var Ole Martin Mobeck og Vigdis. Den norske kolonien var komplett og stemningen var høy, men hvor var våre mange venner fra Sverige ? Det var utrolig nok bare to svenske deltakere på treffet. Det var ingen åpningsseremoni (?), men et rimelig bra rockeband spilte innomhus. Dessverre var deltakerne mest opptatt av å være ute og rundt teltene sine enn å høre musikk og eventuelt å danse. Lørdag morgen var det frokost deretter Presidentmøte 09.00 som skulle være ferdig kl. 11.00 da det var start for rideout. Stein og jeg var på møtet for å reklamere for vårt treff i Norge. Alle var positive til informasjonen de hadde fått om vårt treff. Det var imidlertid overaskende å høre at det i enkelte land var en negativ holdning til de nye Indianerne, og det var faktisk bare 2 Polaris indianere på treffet. En hyggelig informasjon var at det var forståelse for å ta en høyere treffavgift enn de tradisjonelle 100 Euro. Etter fotografering av alle deltakerne på Presidentmøtet var det bare å hive seg ut i løypa, og vi ble følgebil for Ola som hadde Thea bakpå fram til lunsj, og dretter Ida.
Arrangøren hadde valgt internasjonal skilting, og de var meget flinke til å skilte. Innledningsvis prøvde vi vekselsvis å kjøre etter GPS eller Google Maps, men etter noen grove bomnavigeringer valgte vi å følge arrangørens veiskilting. Det gikk meget bra, og de hadde alltid en bekreftelse (TREKANT) etter hvert kryss sik at vi alltid visste at vi var på rett vei. Løypa var 11,5 mil og den gikk på kryss og tvers i det monotore og flate landskapet. Midtveis var det god lunsj som deltakerne måtte betale selv, og dette passet oss bra og det skal vi videreføre til 2023. I Norge skal vi imidlertid servere bakker, berg og norsk natur, og vi skal arrangere tre forskjellige rideouts alle med et kulturinnslag.
På lørdag kveld var det en god middag der Norge og Finland hadde eget bord. Etter en kort og grei premieutdeling og musikk med et nytt band var egentlig arrangementet over for vår del. Vi tok bilene og reiste tilbake til hotellet, og styret (Ola, AB, Stein) satte seg ute i sommernatten og foretok et godt «styremøte», men uten referat. På årets internasjonale arrangement lærte vi en del om hva vi ikke bør gjøre og hva vi bør gjøre i 2023. Søndag morgen var det obligatorisk frokost i leieren, og etter å ha plukket opp en forsvunnet mobiltelefon var det bare å rette blikket mot Kiel for Ola, og Amsterdam for AB og Stein.
Vi var hjemme søndag kveld, og Mobeck var i Oslo tirsdag morgen mens Ola kom til kai onsdag morgen. Vi gleder oss til International Indian Rally Norway 2023, og der skal alle medlemmene våre være vertskap for alle de 350 gjestene våre. Gjestene bør glede seg!
Arne Bjørn Hoel
Norsk Indian Klubb på Facebook