1925 – 1928 – Indians lettvekter på tyvetallet
På begynnelsen av tyvetallet hadde amerikansk motorsykkelindustri vært igjennom krevende år, hvor mange av de små produsentene hadde gått konkurs. Motorsykkelsalget hadde gått kraftig ned i konkurranse med billige bilmodeller. Nye tider var i emning og skulle man klare seg måtte man tenke stort. Både Indian og Harley Davidson hadde også fått merke de tøffe tidene, men nå pekte pilene oppover igjen. Indian hadde etablert sin Chief-modell og den meget populære modell Scout.
Indian Standard.
En modell som ble avsluttet i 1924 var Indian Standard, eller Powerplus som den het da den ble lansert i 1916. Gjennom mange år hadde modellen fått diverse oppgraderinger og ansiktløftninger, men tiden var inne for å avslutte dette kapittelet. Powerplusmodellen hadde allikevel mange tilhengere og den stødige maskinen var å se på amerikanske veier i flere ti-år framover.
Forfatteren Harry V. Sucher skriver om sin 1918 modell at den, med en 1200ccm 1920 motor, har en toppfart på 90 mph og lett kunne holde en marsjfart på 50-60 mph. På tross av et høyt tyngdepunkt er Powerplusen lettkjørt, enkel å håndtere og skaffet Indian ryktet som et kvalitetsmerke med lite vedlikehold og lang levetid.
Modell Standard hadde, på tross av oppgraderinger, noen tekniske problemer de aldri klarte å få bukt med. Bakfjæringen var ett av dem og kickstartmekanismen var et annet. Problemer av mer seriøs art var at den øverste innfestingen av girkassen hadde tendens til å løsne ved akselerasjon og forårsaket at primærdriften kom ut av linje. Dette ble spesielt tydelig ved lansering av den kraftigere 1200ccm motoren i 1920.
Flydilla.
Etter første verdenskrig var det kommet en del billige flymaskiner på det private markedet som en del av overskuddet for krigsmatriell. Dette skapte den rene flydilla hos den jevne amerikaner. Flyene var allikevel dyre å vedlikeholde, noe som skapte grobunn for kreative løsninger hos driftige ingeniører. Ultralette modeller kom på markedet som «Motorcycles of the air» og noen av dem hadde motorer fra Powerplusmodellen. De første utgavene hadde to til én utveksling, fordi de benyttet store, langsomtgående propeller, mens senere utgaver benyttet direkte drift.
Flyene ble rapportert å fly godt, men fikk etter hvert strukturelle skader på grunn av vibrasjonene fra den to-sylindrede motoren og den ujevne tenningsrekkefølgen. I løpet av noen år hadde små, firesylindrede rekkemotorer blitt standarden, gjerne motorer brukt i motorsykler som Henderson, Indian og Ace.
Indian Prince
Ønsket om å få en større del av markedet for lettvekts motorsykler ble utslagsgivende for at Charles Franklin gikk til innkjøp av en Velocette modell K, 350ccm for å studere nærmere de tekniske løsningene og forberede design av en ny modell. I første omgang bygget Indianfabrikken en toppventilert motor med overliggende kam, for bruk på racerbanen. Denne var tydelig inspirert av Velocette motoren. Men motoren kom aldri til serieproduksjon, da den ble alt for dyr å produsere. Totalt 12 motorer ble laget for konkurransekjøring.
Indians nye lettvekter fikk navnet «Prince» og ventilarrangementet ble sideventil, som alle de andre 1925 modellene. Motoren var i korte trekk en ensylindret 21ci (350ccm), sideventilert med tre trinns, håndsjaltet girboks, drevet via et enkelt primærkjede. Girkassen var basert på Hedstrøms 1915 design og som vanlig på Indians modeller var den utstyrt med fotclutch. Bensintanken på 1925-modellen hadde en litt pussig, flattrykt form og var montert mellom rammerørene. Tanken hadde også en oljefylt avdeling som foret motoren med olje etter forbruksprinsippet, som var vanlig på den tiden. Litt uvanlig var bruken av fothvilere i stedet for fotbrett.
Rammen hadde motoren som bærende del og var sterkt inspirert av de engelske lettvektsmodellene. Selve salgsfilosofien gikk ut på å få alle ut på to hjul, også de som ikke hadde noe forhold til motorsykkelkjøring. Dette var et matra som gikk igjen også senere i fabrikkens historie (Indians vertikalmodeller 49-). Mottoet i 1925 var: «Easiest to handle. You`ll like it right from the start» og i 1926 var reklamen: «Here`s the 1926 Indian Prince with the streamline beauty of the Indian Scout. It is still two hundred pounds lighter than the average motorcycle. You can lears to ride it in five minutes»
Prototypemodellen i 1925.
Prototypemodellen ble rapportert å være lett å manøvrere, enkel å starte og hadde nok motorkraft til en toppfart over 50 mph. Modellen ble satt i produksjon for 1925 sesongen. Et problem var at Indianfabrikken i 1925 hadde kun 25% produksjonskapasitet og man måtte reorganisere produksjonslinjene og verkstedene for å kunne oppnå å ferdigestille hele modellrekken. Etter at dette ble gjort hadde fikk fabrikken en mer effektiv og kompakt produksjon og deler av bygningen kunne leies ut til utenforstående aktører, gjerne små foretak som bidro med leieinntekter og noen med ny «know how»
En av disse het Edward Parker og han hadde utviklet og patentert en metode å rustbeskytte metall, ved bruk av en behandling som senere skulle bli kjent som, ja du gjettet det: Parkerisering. Mange av Indiandelene fikk en slik overflatebehandling.
At fabrikklokalene ble benyttet til annet enn motorsykkeproduksjon satte i gang en diskusjon i Indianfabrikkens styre. Et av styremedlemmene Tommy Butler benyttet anledningen til å foreslå produksjon av nedtrimmede Scout og Prince motorer for industriell bruk. Han mente disse motorene lett kunne tilpasses en slik bruk. Men resten av styret var i mot en slik måte å profilere et stolt motorsykkelmerke og etter nederlaget tok Butler sin hatt og gikk.
Indian Prince i 1926 hadde et utseende og fremfor alt en bensintank i linje med den større Indian Scout. Dette året ble det også laget en liten toppventilert serie Prince. Disse hadde også vanlige fothvilere og håndclutch, etter engelsk standard.
1926 modellen hadde også fått lengre styre, en ny verktøyboks og en kjedekasse som buet over bakdrevet. Rammen var også forsterket og en ny Messingersadel var montert, en lavere posisjon enn tidligere. Generatoren var flyttet lenger opp fra motorblokken, og totalt var det 17 nye endringer fra 1925.
Avtagbare sylindertopper.
Andre nyvinninger i 1926 var introduksjonen av avtagbare sylindertopper, av «Ricardo» type. Fra sideventilmotoren ble lansert med den første Powerplusmodellen hadde sylindere og topper vært i ett stykke. Selv om dette hadde fungert greit i mange år, var ikke løsningen særlig servicevennlig og kunne gi ventilproblemer ved varmgang og hard belastning. Avtagbare topper ble lansert på alle Indians modeller, inkl. Scout, Chief og Prince.
1926 ble et godt år for fabrikken i Springfield, med et godt finansielt overskudd. Tallet for antall produserte motorsykler varierte sterkt med hvem som presenterte de, men i en pressemelding samme år ble det påstått at planen var å produsere 17.500 maskiner. Dette var siste året Indianfabrikken oppga detaljerte produksjontall.
Året 1927 startet med at Indianfabrikken stolt annonserte at de hadde en full modellrekke å tilby kjøperne. Fra lettvekteren Prince til to versjoner av Scouten (600ccm og 750ccm), Chief og til den nye luksusmaskinen Indian Ace. 750ccm versjonen av Indian Scout skulle bli en formidabel suksess, denne vi i dag kaller Scout 101.
Indian Prince skulle også gjennomgå noen endringer dette året, men ikke av gjennomgripende art. Videre skjermer, en omplassering av generatoren, en modifisert bakbrems samt en del «smårusk» som var gjennomgått i motoren bl.a nytt materiale i inntaksventilene og et større lager på kamsiden.
Bedring av den amerikanske økonomien – men for hvor lenge?
Den amerikanske økonomien var nå endelig i full fart etter første verdenskrig. Men børskrakket var bare var et par år unna. Interessen for motorsykkelkjøring hos den jevne amerikaner var nå sunket til et svært lavt nivå, på grunn av billigere biler og en generell velstandsøkning. Det som gjenstod av motorsykkelkunder var den harde kjerne, de som sverget til to hjul, fart og dramatikk. Og denne gruppen ble til lojale merkeklubber som sverget evig troskap til sitt merke. Perioden står for mange nostagikere som en gylden tid for motorsykkelklubbene i Amerika. Forhanderene støttet opp om denne virksomheten og promoterte sine merker gjennom hastighetskonkurranser og rekorder.
Princemodellens siste år ble 1928 og nå ble den levert med ballongdekk, ny frontlykt, ny eksospotte, og endelig en forbrems. Forbremsen ble også levert på sene 1927-modeller, så dette var en typisk «running change». Setet var fremdeles Messinger, men av en annen modell; V7000Y. Indian Prince ble aldri en salgssuksess i Amerika. Kjøperene ønsket seg større og kraftigere maskiner. Men som samlerobjekt er det en spennende motorsykkel og svært utfordrende å restaurere. Noen meget få eksemplarer har funnet veien til Europa.
