2004-Horsham, England

Indian Rally Horsham, England- 2004

Det var i slutten av juli jeg satte meg på flyet til London som utskremt representant for klubben vår. Anledningen var årets Indianrally i Horsham, England. Horsham er en liten småby et par mil fra Gatwick, så i mangel av Indianer å kjøre med så var SAS/Braathen et godt alternativ.

Torsdag – ankomst England.

Jeg ankom Horsham med tog om torsdagskvelden. I min godtroenhet hadde jeg forestilt meg at jeg nå skulle dumpe rett opp i selve rallyet, men det var ikke tilfelle. Drosjesjåføren hadde ikke hørt om begivenheten, men han visste veien til Horsham Rugby Club. Og ,,,…han hadde hørt om Indian motorsykler. Ved porten ble jeg registrert som deltager uten motorsykkel, men med medbrakt telt og sovepose. Teltet ble satt opp i halvmørket, ikke helt uten problemer, og soveposen gjort klar. Tid for å sjekke ut omgivelsene. Nede ved porten var selve Horsham Rugby Clubs klubblokale og bar, og en engelsk pint ble innkjøpt for å feire at alt hadde gått bra. Det var en del kjøring til og fra klubbhuset av kjøresugne Indianere og en av de var en Dispatch Tow fra 1937. Denne fraktet stadig flere deltagere ned til baren og en av disse syntes jeg å dra kjensel på.

Det var Leif Jostrand fra Svenska Indiansällskapet. Med hatten , selvsagt. Leif introduserte meg for sine andre bekjente bl.a. formannen for den tyske klubben Matthias Elvenkämper, Ove «Bøf» Dreierby Jensen fra den danske klubben og flere av sine egne medlemmer. Blant disse var også Per Rønnings som står som ansvarlig for SIS’s nye internettside.

Fredag – folk ankommer.

Fredag var dagen da hovedinnrykket fant sted. Mange fra lokale kom denne dagen, gjerne på sine Army Scouts. Modell 741B og Army Chief er vel de du finner mest av i England og de ble også brukt flitting i årene etter krigen. Men nå har det vært en viss import av andre modeller og årganger de siste årene. Området ved Horsham Rugby Club var et digert jorde, faktisk nesten litt for stort. Teltene ble spredt utover mot kantene og gjorde at det ble store avstander mellom folk. I Danmark var dette bedre; der ble det mer intimt. Frokost var inkludert i deltagerbilletten og for oss nordboere kunne dette være uvant kost. De som har smakt en «English breakfast» vet hva jeg mener. Men du verden for en innsats som ble lagt for dagen på kjøkkenet i morgentimene. Steking av egg og bacon og varming av bønner i tomatsaus, koking av kaffe og te.

Som eneste nordmann var det ikke til å unngå at man følte seg litt ensom. Men det hadde også en positiv effekt; man måtte involvere seg og være sosial. Dermed ble jeg kjent med mange flere enn jeg tror jeg hadde blitt under normale forhold. Blant de jeg traff var Kai, formannen i den finske klubben, Fred Dufrene fra den franske, flere fra de engelske klubbene. Dessuten var det en stor kontingent tyskere der. Flere av disse var hyggelige bekjentskaper.

Lørdagens «President Meeting» var noe som opptok alle oss i klubbstyrene. Det ble snakket i kulissene om opplegget for de fremtidige Internasjonale Rallyene og det var problemer med å få kabalen til å gå opp. Hensynet til å ikke å få stevnet to påfølgende år i samme region var det som skapte vanskeligheter. For eksempel hvis Sverige og Norge fikk arrangementet etter hverandre. Ellers ble det en bytur om ettermiddagen til Horsham, sammen med Ove «Bøf» Dreierby Jensen og hans kone Anne Mette og barna. Målet var å få tatt ut cash og sett litt av mer av omgivelsene i Horsham.

Løpsdag og avslutning.

En markedsplass var opprettet i nærheten av mitt telt, så jeg hadde grei oversikt over hva som var å få kjøpt. Blant selgerne var Tony Leenes (Mr. Indian of Holland), Pelders og Moen (Indian Parts Europe), og enkelte andre som jeg ikke kjente navnet på. Moen hadde med seg Jürgen Hecker, som stilte ut en komplett 101 Scout satt sammen av kun egenproduserte deler. Det var kun magnet, forgasser og veivhus som var originaldeler. Et imponerende stykke arbeid, uten at jeg skal si at jeg er ekspert på 101 Scout. Jeg diskuterte med Jürgen muligheten for å få laget det etterlengtede bremseskjoldet til Chiefen min og han fortalte at han hadde hatt planer om å lage et slikt for å komplettere vareutvalget. Så da gjenstår det å se….

En annen jeg traff blant deleselgerene var en kar ved navn Richard Schönfelder, sveitser tror jeg. Han hadde laget en «constant mesh», firetrinns gearkasse til Indian Chief. Akkurat den kassen Indian burde ha produsert, i stedet for alt mulig surr med paralelltwin og lettvektere. Schöenfelder viste også fram en nyprodusert frambrems med større diameter til 37-45 Chief. Denne skulle visstnok bremse, i motsetning til originalen.

President Meeting og terminliste.

Lørdag ettermiddag var det tid for «President Meeting», og alle klubbformennene og sekretærer samlet seg inne på bakrommet til Rugbyklubben. Temaet var i hovedsak terminlisten framover. Matthias Elvenkämper orienterte om neste års rally i Tyskland, i Speyer i nærheten av Mannheim. Det hørtes veldig lovende ut, vi får håpe mange får anledning til å ta en tur dit. Som før nevnt ble det problemer med rekkefølgen på arrangementene. Den svenske klubben hadde sett seg fore å ha sitt løp i 2007, siden de hadde sitt forrige på High Chapparall i 1997, men det ville krasje med enten Finland eller Norges rally. Det var da Leif Jostrand og Bengan stakk hodene sammen for en intern prat og kunne meddele at de akkurat da hadde flyttet sitt rally et år fram, til 2006. Sporty gjort, gutter! Takk skal dere ha!

Da gikk kabalen opp, og vi kunne konkludere med følgende terminliste:

  • 2005 – Tyskland
  • 2006 – Sverige
  • 2007 – Frankrike
  • 2008 – Finland
  • 2009 – Skotland (eller Irland)
  • 2010 – Norge

Som dere ser skal vi ha et Internasjonalt Indian Rally i Norge om seks år. Da har vi et mål å jobbe mot i tiden som kommer.

Ettermiddagens kjøretur var visst uforglemmelig, etter hva jeg ble fortalt. Flott landskap og fint merket løype. Jeg nøt noen scones og en kopp te i skyggen ved baren når dette pågikk. Om kvelden var det middag og premieutdeling med påfølgende musikk og dans.

Hjemreise.

Søndag formiddag hadde jeg planlagt å reise en tur til London på sightseeing. Flyet gikk først klokken ni på kvelden, så jeg hadde all tid i verden. Tilfeldigvis var det en av de engelske deltagerene som skulle innover mot Gatwick med bil, så jeg fikk bli med inn til flyplassen. Da bagasjen var ordnet i en oppbevaring, tok jeg Gatwick Express til Victoria Station og gikk noen timer rundt i byen. Det internasjonale Indian Rallyet i England var preget av engelskmennenes utrolige humør og gjestfrihet. Som en person uttrykte det; motorsyklene har du alltid sett før, det er menneskene som blir mer og mer interessante å treffe. Jeg hadde det virkelig hyggelig. Synd at ingen andre fra Norge tok turen til Horsham. Neste år er det Speyer i Tyskland. La oss begynne å planlegge nå!

Stein

Se bilder fra treffet på den engelske klubbens side – her.