Nordisk Indian Treff 2010, Dals Ed

Rune Stjernen

Helgen 27.-29. August var det Nordisk Indiantreff i Sverige. Nærmere bestemt mellom Ed og Bengtsfors i vakre Dalsland.

Med bare 4 uker siden internasjonalt treff i Valdres, var det muligens noen som måtte holde seg hjemme for husfredens skyld, men en god del hadde sagt at de skulle dra over grensen fra Norge. Fra Oslo og området rundt var det jo heller ikke lenger enn ca. 20 mil. En fin kveldstur for en hvilken som helst Indianer.

Kom ikke av gårde fra Strømmen før kl. 15.30 fredag. Kjørte gjennom Østfold mot Halden. Det var litt stusselig å kjøre alene, men på en bensinstasjon i Rakkestad sto det 2 kjente indianere og så på kartet. Det var Petter og Torkel Kristoffersen. Kun minuttet etter hørte vi velkjente godlyder som nærmet seg, og Ola Prestløkken og Monica kom kjørende inn på stasjonen. Det ble bestemt at vi skulle ta indre vei over Aremark. Veldig godt valg av vei, med et bra utvalg av svinger og rette fartsstrekninger.

Plutselig begynte Chiefen til Torkel å skyte så flammene sto ut av eksospotta. Tilfeldigvis kjørte vi forbi et jorde med kuer da det smalt som verst. Kuene løp det de var gode for oppover jordet. Kan hende det ble dårlig med melk der noen dager. Vi stoppet for å skru. Forgasseren ble demontert og rengjort. Det virket som om det hadde hjulpet, men bare en stund. Da ble stiftene sjekket og pusset. Etterpå kom vi oss til Norebyns Cafe & Camp hvor treffet skulle være. Lørdag morgen skiftet han kondensatoren, og sykkelen gikk etterpå som den skulle.

Vi ble tatt godt imot av mange glade Norske indianere da vi ankom. De hadde kjørt noe før på dagen og hadde vært der noen timer allerede. Ellers var det også glade indians fra danmark, Åland og selvfølgelig mange fra den lokale Svenske stammen.

 

De vakre squawene Lisbeth og Helena som var vertskap for treffet, hadde fyrt opp flere griller i en slags åpen grillhytte. Der bød de på pølser med tilbehør, og smørbrød. Det var også mulig å få kjøpt øl for en billig penge. Rett etter mørkets frembrudd begynte det å regne så det holdt. Alle trakk under taket ved grillene, så det ble veldig hyggelig og intimt.

De fleste hadde fått plass i hytte. Noen få indianerkrigere hadde tatt med seg telt, og motsto alle fristende tilbud om å sove på gulvet inne. Noen angret kanskje, for det regnet kraftig store deler av natta. Men noen innrømmelser om vann i teltet ble aldri gitt til hyttekyllingene.

Kyllinger og kyllinger fru blom. Å ligge 5 mannfolk side om side på en benk med alle lyder og odører det medfører, er heller ikke dårlig. Lydnivået var rimelig høyt til tider, ble det senere fortalt.

Lørdag dro vi fra campen kl.10.00 til bensinstasjonen for å tanke før fellesturen. Dette tok litt tid da vi skulle kjøre samlet videre. Alle var tanket og klare da Jørgen Sunberg kom kjørende. Han hadde problemer med ladingen så batteriet var tomt. Sykkelen han kjørte var en 101 Scout. I hvert fall av utsende. Den var bygget om til batteritenning, og motoren var betydelig større enn de originale 750ccm. Noe både lyd og hastighet beviste.

Så kjørte vi samlet inn til Ed og parkerte på torget for å vise frem syklene. Det hadde regnet bra mens vi tanket, men nå kom solen frem og det ble varmt og godt. Det var innlagt et besøk på Eds mc og motormuseum, så de fleste gikk dit. Der var det kaffe og litt å bite i. Jentene hadde bakt pepperkaker formet som en Indian motorsykkel, med Indian skrevet på med melis. Tøft.

 

Veldig bra museum med mange fine motorsykler fra alle tiår og nasjonaliteter. Det var et eget rom for Amerikanske sykler. Mest Harley men også Indian og Cleveland. Det var også utstilt gamle motorsager, radioer og annet gammelt.

En lokal kar skrøt av en Blaupunkt Luxus radio fra 1955 de hadde der. Jeg har en sånn i stua hjemme sa Espen Volle, og naboen har en i garasjen. Da ble det stille fra svensken.

Vi kjørte samlet fra Ed til Baldersnæs herregård hvor vi skulle spise lunsj. Herregården var omgitt av en stor flott park med en rekke bygninger av ulike slag. Noen inneholdt små butikker med brukskunst og husflidsvarer. Lunsjen var i en ombygd låve, og det var rikelig og godt.

Etter lunsjen kjørte vi samlet til Håverud. Her kjørte vi ut en og en over Brudfjellet, hvor det var fine svingete veier med en del relativt krappe kurver. Det gjaldt å avpasse farten riktig for å klare svingene. Så gikk turen på småveier gjennom det fortjusande Dalsland tilbake til campen. Fram mot middagen ble det pratet Indian og tekniske løsninger på tvers av nasjonaliteter og motorstørrelser.

Plutselig kom Tore Halvorsen fra Asker kjørende på chiefen. Han hadde hatt bensinlekkasje og måtte fikse det før han kunne dra. Men rakk middagen akkurat. Stammetilhørigheten står sterkt, så De Norske indianerne samlet seg ved et langbord. Nok en gang nydelig mat. Småkjøtt med gratinerte poteter og grønnsaker.

Etterpå var det underholdning av Lisbeth som sang, og Helena på gitar og munnspill. De hadde med Lisbeths far på bass, søster på ukulele og en venninne på trekkspill. Den svenske Bengan fra var også oppe og fremførte en sang sammen med jentene. Etterpå var han oppe alene og sang, han skal åpne perleporten. Da minnet det såpass mye om et vekkelsesmøte, at noen så seg rundt etter kollektskålen. Til slutt hadde Lisbeth og venninnen et humorinnslag som slo godt an. Så var det loddtrekning. De fleste vant noe, heldigvis også Søreide, som i høye ordelag la ut om hvor sterkt han fortjente å vinne.

Så var det bandet sin tur til å entre scenen. De kom fra Uddevalla, het Blue man five og spilte blues. Kjell og Berit Søreide var først på dansegulvet, og holdt det gående til siste låt var slutt. Ola og Monika, og noen andre begikk også noen dansetrinn i løpet av kvelden. Det var stjerneklart og litt kaldt, da vi la oss, men det falt heldigvis ikke noe snø i løpet av natta.

Kjørte hjem sammen med Ola, Monika, Espen og Lilleba. Turen gikk over Kornsjø gjennom Halden og Østfold til Enebakkneset, Fetsund og Strømmen. Det hadde vært et flott treff. Jentene hadde gjort en god jobb både med planlegging og utførelse. Hørte ikke om noen uhell heller. Veldig bra.

I alt var det 73 voksne og 5 barn på treffet. Åland 4 voksne og 4 barn, Danmark 3 voksne, Norge 16 voksne, Sverige 50 voksne og 1 barn

Lengst kjørte til treffet Bøf og Anne-Mette fra Danmark med 445 km. Sjarmpris gikk til Kenta fra Sverige for hans flotte blå 1920 Powerplus.

Legg igjen en kommentar